Datatilsynet har fattet et vedtak om forbud mot Statistisk sentralbyrå (SSB) sin planlagte innsamling av data fra den norske befolkningens dagligvarekjøp (bongdata).
– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll.
Gjennom bongdata og banktransaksjonsdata, ville SSB hatt opplysninger om hva en betydelig andel av befolkningen handler av dagligvarer. Dette ville igjen kunne kobles opp mot sosioøkonomiske data slik som husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå.
Offentlige myndigheter og data om enkeltpersoner
Kjernen i vurderingen av personverninngrepet ved denne innsamlingen, er hva det er nødvendig for offentlige myndigheter å vite om den enkelte innbygger, og kravene til hjemmel ved slike store inngrep. Datatilsynet mener det går en grense for hvilke data offentlige myndigheter kan behandle om enkeltpersoner, selv der formålet er godt.
– Vi anerkjenner samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk, og vi har full tillit til at SSB ville behandlet dataene på en god måte internt. Selv om formålet med innsamlingen er anonym statistikk, vil imidlertid inngrepet i den enkeltes personvern ha skjedd allerede ved innsamlingen av personopplysningene, sier Coll.
SSB angir vedtak de har fattet om opplysningsplikt i medhold av statistikkloven § 10, som rettslig grunnlag for innsamlingen av bongdata.
– Vi mener at disse vedtakene ikke er tilstrekkelig klare og forutsigbare rettslige grunnlag for en så inngripende innsamling av personopplysninger, sier Coll.
Tillit og nedkjølingseffekt
I denne saken handler retten til personvern først og fremst om tilliten til det offentlige Norge, og mindre om frykten for misbruk av personopplysninger. En alvorlig, langsiktig konsekvens av uforholdsmessig store inngrep i privatlivet, kan være svekket tillit til offentlige myndigheter og lavere vilje til å dele data med det offentlige – den såkalte nedkjølingseffekten.
– Innsamling av bongdata vil være en helt ny form for datainnsamling fra private aktører, gjennomført av offentlige myndigheter. Innbyggerne har ingen reell mulighet til å motsette seg en slik innsamling, annet enn å bruke kontanter som betalingsmiddel, sier Line Coll.
Datatilsynet har mottatt flere klager og henvendelser fra enkeltpersoner og virksomheter i saken. Vedtaket er en oppfølging av varselet som ble sendt i saken høsten 2022.
