Tekst og foto: Liv-Hege Reffhaug Sulen
Kommunen, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner informerer denne uken folk om egenberedskap i forbindelse med Nasjonal beredskapsuke.
Innbyggertorget var initiativtaker til mønstringen på Drammen teater tirsdag. Totalforsvaret var også representert.
Hva trenger du og din familie for å klare dere en uke uten vann og strøm? Informasjonen omfatter alt fra strømbrudd til atomkrig. Vi må være “budde”, sier forsvarministeren. På god, gammel drammensdialekt betyr det at vi må være forbredt.
Leder for Innbyggertorget og tidligere prest i Svelvik, Annette Stenseng, forteller at det er veldig fint å skaffe seg en såkalt “beredskapsvenn”. Hun oppfordrer til samarbeid mellom naboer, venner og familie.
Dersom du ikke har lagringsplass i bod eller kjeller for nødutstyr, kan du kanskje ha det stående hos naboen. Og har du en vedovn, kan dere være sammen i nødperioden rundt denne varmekilden. Personer i samme rom varmer også mer enn enslige, opplyser sivilforsvaret.
Det kan også hjelpe med en avtale om overnatting – både psykisk og rent praktisk. Alt hjelper. Ikke minst det å være sammen om kriser.
Bedre prognoser
Beredskapssjef Sten Petter Aamodt i Drammen kommune forklarer at beredskapsplanen er til for kriseledelsen og er utarbeidet med bakgrunn i gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).
– Det er bedre prognoser nå enn for bare noen få år siden, bekrefter han.
Da visste de ikke om vannet gikk opp eller ned. Nå vet de nesten på centimeteren og helt klart om vannet stiger eller synker. Det gir en sikrere plan og en bedre beredskap.
HMS-arbeid i boligselskap er styrets ansvar og innebærer å verne om liv, helse og materielle verdier. En samlet risikovurdering av den totale mengden oppbevart brannfarlig gass eller væske er en del av dette.
Det anbefales at styret diskuterer og vurderer om de kan bidra til samlet egenberedskap. Samarbeid styrker på alle måter fellesskapet i tillegg. Kanskje kan felles oppbevaring av større forsyninger hjelpe den enkelte til å få oversikt over egen beredskap. Da står det ikke så mye igjen av ekstra utstyr å lagre for den enkelte i mindre leiligheter.
Hva er egenberedskap?
Egenberedskap er hva hver og en av oss kan lagre av utstyr og mat for en uke per person.
Hva gjør du hvis strømmen blir borte over en lengre periode? Hva gjør du uten vann? Kanskje du ikke får handlet.
Egenberedskap innebærer å være forberedt på slike situasjon og alltid ha et lite lager stående.
Kommunen har en egen sjekkliste for egenberedskap. Der finner du eksempler på hva som er lurt å ha hjemme:
Rent vann og mat som tåler lagring i romtemperatur, grill og kokeapparat står øverst. Vann er lettere å lagre i små beholdere. Ta hensyn til matallergi.
Under lys og varme finner vi varme klær, fyrstikker, gassovn og lommelykter. Hygieneartikler som våtservietter og håndsprit og viktige medisiner og førstehjelpsutstyr bør man også ha.
Se ulike beredskapslager og skriv ut sjekkliste på sikkerhverdag.no. Der finner du også anbefalt førstehjelpsutstyr.
Hva kan skje?
Naturkatastrofer, ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje, brann og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.
I slike situasjoner kan strømbrudd forekomme. Vannforsyninger hindres. Kloakksystem, betalingsløsninger, internett, mobiler og matlaging fungerer ikke som normalt.
Ha noen kontanter, konto i flere banker eller flere betalingskort.
Dersom toalettet ikke kan benyttes, kan du lage et nødtoalett ved å tre en dobbel bærepose rundt toalettsetet eller en bøtte. Bæreposen knyttes igjen med dobbel knute og kastes i vanlig restavfall.
Hold det ellers rent og ryddig rundt deg for å unngå bakterier og skadedyr.
Kommunikasjon
En liten DAB-radio som går på batterier eller solcelle, koster ikke så mye og er lett å skaffe.
Vi tenker ikke på det, men uten mobiltelefonen har vi ikke lenger en liste over telefonnummer som er nødvendige, som legevakt, veterinær, familie, venner og nabo.
NRK har egen beredskap for nett og radio.
Vær kritisk til informasjon som blir gitt. Kriser skaper forvirring og misforståelser, og noen kan spre feilinformasjon. All kommunikasjon kan manipuleres, så vær oppmerksom.
Nødvarsler
Ved en alvorlig situasjon med akutt fare for liv og helse, kan du få et nødvarsel til din mobil.
I tillegg har vi varslingsanlegg plassert i byer og tettsteder. Når sirene tuter i tre serier med ett minutts opphold, betyr det “viktig melding – søk informasjon”. Lytt da for eksempel til NRK P1.
Hvis sirenene varsler med korte tut i cirka ett minutt, betyr det “fare for angrep – søk dekning”. Når sirenene tuter sammenhengende i et halvt minutt, betyr det at faren er over.
Tilfluktsrom
Sivilforsvaret og kommunene samarbeider om tilfluktsrom. Det finnes sju tilfluktsrom i Drammen kommune. Du finner kart over disse på kommunens hjemmesider. De skal kun benyttes dersom det ikke finnes annen beskyttelse, som for eksempel en tilgjengelig kjeller.
Hold deg informert og kommuniser med dine nærmeste. Oppsøk andre mennesker i kriser, og bruk tiden på det du kan gjøre noe med. Det kan hjelpe på bedre psykisk helse.
Det hjelper nettopp at du er forberedt på alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. Da bidrar du til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.
Og husk at noen forberedelser er bedre enn ingen.
