31. mars 1932 måtte kjøpmenn, skipsredere, fabrikkeiere og andre næringsdrivende i Drammen huske én ting: å betale fire kroner i børskontingent.
red@bydrammen.no
Avgiften var lovpålagt for dem som hadde handelsbrev. Men hva var egentlig Drammens Børs – og hvorfor måtte så mange betale til den?
Ikke en aksjebørs
Mange forbinder ordet «børs» med aksjehandel. Drammens Børs var noe helt annet.
Den var opprinnelig en varebørs – et møtested der byens handelsmenn, skipsredere, trelasthandlere, papirprodusenter og meglere møttes for å gjøre forretninger. Her kunne de orientere seg om priser og markedsforhold, kjøpe og selge varepartier, omsette veksler, avtale skipsfrakter og holde auksjoner. Børsen var også et sted hvor tvister mellom kjøpere og selgere kunne avgjøres gjennom et eget varearbitrasjonskontor.
I dag inngår vi avtaler på Teams, sender kontrakter på e-post og følger markedsprisene på nettet. For 100 år siden gikk drammenserne til Børsen. Der møttes kjøpere og selgere ansikt til ansikt for å avtale priser, skipsfrakter og store vareleveranser.
Hjertet i næringslivet
Drammen var en av Norges viktigste handels- og eksportbyer.
Trelast, cellulose, papir og andre varer gikk ut fra havna til markeder over hele Europa. Børsen var derfor langt mer enn en bygning. Den var selve nervesenteret i byens næringsliv.
Virksomheten startet som en privat børs omkring 1812–1813, men ble offentlig i 1839. Den første børsbygningen gikk tapt i bybrannen i 1866. Fem år senere sto dagens praktbygg ferdig ved Bragernes torg, tegnet av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet – den samme mannen som tegnet Stortinget.
Fire kroner var obligatorisk
I mars 1932 rykket Drammens Børs inn en liten annonse i avisen Fremtiden.
Her ble alle som drev virksomhet med handelsbrev minnet om å betale fire kroner i børskontingent innen 31. mars.
Det gjaldt blant annet:
- kjøpmenn
- aksjebanker
- assuranseforretninger
- spedisjonsfirmaer
- skipsredere
- skipsmeglere
- varemeglere
- fabrikker
- bergverk
Avgiften var ingen frivillig medlemskontingent. Den var lovpålagt og finansierte den offentlige børsvirksomheten.
Handelsbrevet
For å drive mange former for handel måtte man tidligere ha et handelsbrev – en offentlig tillatelse til å drive næringsvirksomhet.
Så lenge handelsbrevet eksisterte, fulgte også plikten til å betale børskontingent.
Da handelsbrevet ble avskaffet i 1980, forsvant også den historiske avgiften. Dermed var en ordning som hadde preget næringslivet gjennom generasjoner over.
Slutten på en epoke
Etter krigen fikk varebørsene stadig mindre betydning. Handel ble organisert på nye måter, og distriktsbørsene mistet etter hvert retten til å drive børsvirksomhet.
1.mai 1988 ble Drammens Børs nedlagt som varebørs.
Bygningen ble reddet gjennom etableringen av Stiftelsen Børsgården og lever videre som byens storstue. I dag holder blant annet Næringsforeningen i Drammensregionen til der, og de gamle børslokalene brukes til konserter, konferanser og festarrangementer.
Visste du at …
- Drammens Børs var ikke en aksjebørs, men en varebørs.
- Den første private børsen oppsto omkring 1812–1813.
- Den ble offentlig i 1839.
- Dagens børsbygning ble innviet 12. juli 1871.
- Arkitekten var Emil Victor Langlet, som også tegnet Stortinget.
- Børsvirksomheten ble lagt ned i 1988.
