Denne uka markeres Forbudte bøker-uka over hele Norge. Da passer det godt å hente fram historien om en av landets mest berømte forbudte bøker. Forfatteren var fra Drammen, boka ble beslaglagt samme dag som den kom ut – og Hans Jæger endte i fengsel.
Fra 5. til 11. oktober markeres Forbudte bøker-uka i Norge. Biblioteker, bokhandlere og organisasjoner over hele landet setter søkelyset på bøker som er blitt forbudt, sensurert eller forsøkt fjernet fra offentligheten.
Også Drammensbiblioteket markerer uka, som skal skape oppmerksomhet rundt ytringsfrihet, demokrati og retten til å lese.
Og Drammen har faktisk en ganske oppsiktsvekkende plass i norsk sensurhistorie. En av mennene bak en av Norges mest berømte forbudte bøker ble nemlig født her.
Hans Jæger var drammensgutten som skulle bli sjømann, forfatter, anarkist og selve frontfiguren i Kristiania-bohemen. Han utfordret religionen, ekteskapet og seksualmoralen – og provoserte myndighetene så grundig at han til slutt havnet i fengsel for det han skrev.
Hans Henrik Jæger ble født i Drammen 2. september 1854. Familien flyttet riktignok fra byen kort tid senere, men historien om mannen som senere skulle skrive Fra Kristiania-Bohêmen, begynte altså her.
Og det skulle bli litt av en historie.
Foreldreløs og til sjøs som 15-åring
Jægers barndom ble ingen enkel affære. Faren døde da Hans var ti år gammel. Fire år senere døde også moren, og den store søskenflokken ble splittet opp.
Hans havnet hos en onkel i Arendal. Onkelen var skolemann, forfatter og sterkt religiøs. Det må ha vært en interessant kombinasjon.
For Hans Jæger skulle etter hvert utvikle seg til en kompromissløs ateist som mente at kristendommen var en av kreftene som holdt menneskene nede.
Som 15-åring dro han til sjøs. Mellom turene tok han styrmannseksamen i 1870 og skippereksamen i 1872. Han seilte blant annet til USA og oppholdt seg en periode i Frankrike. Senere arbeidet han som annenstyrmann på postruten mellom Bergen og Christiania.
Ville rive ned samfunnets søyler
Jæger ble ansatt som stortingsreferent og studerte filosofi. Samtidig begynte han å utvikle ideene som skulle gjøre ham berømt – og beryktet.
Han gikk løs på blant annet ekteskapet, prostitusjonen, religionen og den borgerlige seksualmoralen.
Tidlig på 1880-tallet vakte han stor oppsikt med innlegg i prostitusjonsdebatten i Kristiania Arbeidersamfund. Han krevde fulle borgerrettigheter for prostituerte og mente samfunnet selv bar ansvaret for situasjonen deres.
Jægers alternativ var mildt sagt radikalt etter datidens målestokk: Fri kjærlighet og sosialisme.
Han mente blant annet at ekteskapet, kristendommen og samfunnets dobbeltmoral bidro til å opprettholde prostitusjonen.
Så bestemte han seg for å skrive bok.
Boka fikk leve én dag – knapt nok det
Fra Kristiania-Bohêmen var på ingen måte skrevet for å berolige borgerskapet.
Jæger beskrev bohemlivet, seksualitet, prostitusjon, kjønnssykdommer og samfunnets dobbeltmoral. Men boka var også et politisk og filosofisk angrep på det samfunnet han levde i.
Allerede før utgivelsen hadde Jæger gjort hensikten ganske klar.
Han ville angripe det han kalte samfunnets tre store «granittsøyler»: moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrepet.
Det falt ikke i god jord.
Boka kom ut 11. desember 1885. Politiet beslagla den samme dag. På selveste julaften ble Jæger tiltalt.
Dømt til fengsel
29. april 1886 falt dommen i Kristiania byrett.
Jæger ble dømt for brudd på bestemmelsene om blasfemi og bluferdighet. Straffen var 80 dagers fengsel på vanlig fangekost, i tillegg til saksomkostninger.
Jæger anket.
Høyesterett reduserte fengselsstraffen til 60 dager, men ila ham i tillegg en bot på 600 kroner. Her ble han dømt for grove brudd på sedeligheten og bluferdigheten og for gudsbespottelse.
21. oktober 1886 klokka seks om kvelden ble den 31 år gamle forfatteren registrert som fange nummer 2065 i Christiania distriktsfengsel i Møllergaten 19. Celle: G1.
Han slapp ut 20. desember – nøyaktig 60 dager senere.
Boka dukket opp som «Julefortællinger»
Politiet hadde heller ikke klart å få tak i alle eksemplarene av Fra Kristiania-Bohêmen.
Ifølge Arkivverket hadde rundt 300 eksemplarer unnsluppet beslaget. Disse ble sendt til Sverige og forsøkt solgt der.
Nå hadde boka fått et langt mer uskyldig ytre – og tittelen:
«Julefortællinger af H. J.»
Det høres unektelig mer ut som noe man legger under juletreet til tante Augusta enn et frontalangrep på kristendom, ekteskap og seksualmoral.
Svenske myndigheter lot seg imidlertid ikke lure. Bøkene ble beslaglagt der også.
Mer fengsel
Nå ventet en ny rettssak i Norge.
I 1887 ble Jæger dømt igjen. Denne gangen ble resultatet 150 dagers fengsel og 1.600 kroner i bot.
Jæger valgte en alternativ løsning: Han dro til Paris.
Men sommeren 1888 vendte han tilbake til Norge og sonet straffen.
Saken fikk også konsekvenser for yrkeslivet hans. Han mistet stillingen som stortingsstenograf og ble nektet immatrikulering ved universitetet.
Munch ble fascinert
Forsøket på å bringe Jæger til taushet fikk dessuten en interessant bivirkning. Han ble berømt.
I de radikale kunstner- og studentmiljøene i Kristiania fikk han nærmest mytisk status. Rundt ham vokste miljøet som ble kjent som Kristiania-bohemen.
Blant dem som lot seg fascinere av ham, var en ung kunstner ved navn Edvard Munch.
Munch malte senere et kjent portrett av Jæger, og Jæger fikk betydelig innflytelse på ham og andre kunstnere i miljøet.
Christian Krohg var også en del av kretsen.
Så kommer Oda Krohg inn i historien
Christian Krohg hadde selv fått romanen Albertine beslaglagt i 1886 og hadde forsvart Jæger offentlig.
Han og Jæger arbeidet dessuten sammen om tidsskriftet Impressionisten.
Men Jæger hadde samtidig et intenst og turbulent kjærlighetsforhold til Oda Krohg – Christians kone.
Det forholdet ble senere råmateriale for flere av Jægers selvbiografiske bøker. Også de ble forbudt i de nordiske landene.
Så her har vi altså kommet fra:
Drammen → foreldreløs gutt → sjømann → stortingsreferent → prostitusjonsdebatt → fri kjærlighet → forbudt bok → fengsel → boksmugling forkledd som julefortellinger → nytt fengsel → Paris → Edvard Munch → Christian Krohg → affære med Oda Krohg → enda flere forbudte bøker.
Og vi har ennå ikke kommet til Anarkiets bibel.
Ble anarkist
Etter hvert ble Jæger stadig mer uttalt anarkist.
Han bodde i flere perioder i Paris, arbeidet blant annet som journalist og skrev i 1906 Anarkiets bibel, hvor han argumenterte mot kapitalismen og for et samfunn uten privat eiendomsrett og konkurranse.
Senere flyttet han til København og forsøkte seg med et anarkistisk tidsskrift.
De siste årene bodde han igjen i Kristiania. Hans Jæger døde i 1910, 55 år gammel.
Boka myndighetene ikke klarte å bli kvitt
I dag er Fra Kristiania-Bohêmen ikke bare tilgjengelig for den som ønsker å lese den.
Selve dokumentene fra straffesaken mot Hans Jæger er tatt opp i Norges dokumentarv.
Nasjonalarkivet beskriver saken som første gang et litterært verk ble kriminalisert i Norge, og som en sentral begivenhet i norsk sensurhistorie og kampen om ytringsfriheten.
Myndighetene beslagla boka samme dag den kom ut. De dømte forfatteren til fengsel. De beslagla restopplaget.
De tok de nye eksemplarene som ble forsøkt solgt som julefortellinger.
Og 141 år senere leser vi fortsatt både boka og historien om mannen som skrev den.
Det må nesten kunne kalles et ganske mislykket forsøk på å få en bok til å forsvinne.
Kilder: Store Norske Leksikon og Nasjonalarkivet
