Da tobakkspipefabrikken på Bragernes vokste frem, brukte gründeren Jacob Boy samme metode som Donald Trump 270 år senere: Høy toll på utenlandske varer for å beskytte norsk produksjon. Resultatet ble både et lokalt industrieventyr – og en bitter kamp mot importerte piper.
Tekst: Bente Wemundstad
Å bruke tollsatser for å beskytte hjemlig produksjon er ikke et nytt fenomen. Når vi i dag ser debatten rundt Donald Trumps straffetoll og handelskriger, kan vi trekke linjene helt tilbake til 1700-tallets Drammen. For også her ble toll brukt som et politisk og økonomisk våpen – for å beskytte en lokal gründer mot utenlandsk konkurranse.
Jacob Boy – Drammens egen industrigründer
Jacob Boy ble født på Bragernes i 1718, som sønn av kjøpmann Philip Boy. Fra en beskjeden krambod utviklet han seg til en vel ansett borger og forretningsmann. I 1751 fikk han kongelig privilegium til å starte en tobakkspipefabrikk på Bragernes.
Visjonen var like enkel som den var nasjonal: Norge skulle slippe å bruke penger på import av piper fra utlandet. Produksjonen skulle skape arbeidsplasser lokalt og sikre verdier i landet.
Toll som våpen – lenge før Trump
Boy fryktet én ting: konkurranse fra utenlandske piper. Derfor søkte han om privilegier som minner mistenkelig om dagens handelskriger:
-
Høy toll på importerte tobakkspiper
-
Tollfritak for råvarer han selv importerte
-
Midlertidig enerett til produksjon
To år etter oppstart kunne han dokumentere at fabrikken leverte minst like mange og like billige piper som de utenlandske. Dermed krevde han at tollen på importerte piper skulle økes kraftig.
Dette var ikke ulikt Donald Trumps logikk: Gjør utenlandske varer dyrere, og løft frem de hjemlige produsentene.
Politikk, press og proteksjonisme
Myndighetene i København lot seg til slutt overbevise. I 1759 ble det bestemt at import av fremmede tobakkspiper skulle stoppes. Fabrikken gikk for full maskin, og lageret bugnet av piper.
Men som med mange handelskriger fikk tiltakene også utilsiktede virkninger. Boy slet med distribusjon til byer som Trondheim og Bergen, og måtte presse frem lokale kommisjonærer for å få varene ut i landet. Samtidig begynte han å kreve stadig flere særrettigheter – blant annet enerett på produksjon i Akershus stift. Der satte myndighetene foten ned.
Fra suksess til nedleggelse
Etter den første seieren mistet Boy gradvis interessen. Allerede i 1765 begynte han å redusere arbeidsstokken, og i 1766 ble fabrikken lagt ut for salg. Fire år senere ble den kjøpt av sognepresten Christian Finchenhoff, men uten samme drivkraft stilnet driften. Boy selv flyttet til Oslo, der han levde som gårdseier frem til sin død i 1785.
Sporene etter fabrikken
Da Drammen kommune gravde i Lille-parken i 1938, dukket det opp murrester, pipehoder og stilker. Drammens Museum kunne da slå fast: dette var restene etter Jacob Boys tobakkspipefabrikk – Drammens første industribedrift bygget på tollbeskyttelse.
Historien gjentar seg
Jacob Boys prosjekt viser at toll og proteksjonisme ikke er noe nytt verktøy i verken internasjonal eller lokal handel. Det samme grepet som Donald Trump har brukt i vår tid, ble praktisert i Drammen allerede på 1750-tallet – med både suksess og problemer som resultat.
Kilde: Drammens Museums årbok 1938-45. 00
