Visste du at Drammen kommune har hele 13 naturvernområder – fra orkidéfylte kalkskoger til sjeldne våtmarker og unike kystområder?
Tekst og foto: Tom Helgesen
Her gjelder Norges strengeste naturvern, og områdene rommer både sjeldne arter, kulturhistorie og noen av kommunens mest brukte turområder.
Når folk tenker på Drammen, er det gjerne elva, Bragernesåsen eller Strømsø torg som dukker opp først. Men kommunen rommer langt mer enn byliv: hele 70 prosent av arealet består av skog, vann, elv og fjord. Midt i dette landskapet finner vi elleve naturreservat og to naturminner – områder som er vernet av Kongen i statsråd for å sikre naturverdier for kommende generasjoner.
– Naturreservatene gir den sterkeste formen for beskyttelse vi har i Norge. De er opprettet for å ta vare på natur som er truet, sjelden eller særlig verdifull, forklarer Karoline Bredland, seniorrådgiver hos Statsforvalteren.
Mangfold av naturkvaliteter
Drammen kommune fikk et godt påfyll med verneområder da Nedre Eiker og Svelvik gikk inn i kommunen for over fem år siden. Førstnevnte på grunn av sine mange kalkskogsområder, mens Svelvik har Drammens eneste marine naturreservat. Kommunen strekker seg fra skog med myrer og vann til elv og fjord, og til sammen representerer dette et mangfold av naturkvaliteter, friluftsområder og landbruks- og kulturlandskap. Rundt 70 prosent av kommunens areal er skogsområder, fjord og elv. Det høres kanskje mye ut, men dette er langt fra 70 prosent med såkalte inngrepsfrie områder.
Statsforvalteren har ansvaret
Drammen kommune har ingenting med forvaltningen av disse verneområdene å gjøre.
– Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har ansvaret for verneområdeforvaltning og truede arter og naturtyper. Vi har også oppgaver innen forvaltning og skjøtsel og i forhold til nytt vern, forteller Karoline Bredland seniorrådgiver, hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Statsforvalteren har spredd kontorene sine til Moss/Østfold, Oslo og Drammen/Buskerud, og seksjon for naturforvaltning – skog og fjell holder faktisk til i Drammen.
– Klima- og miljøvernavdelingen har ansvar for å følge opp at nasjonal klima- og miljøpolitikk iverksettes i fylkene. Vi skal også ha oversikt over miljøtilstanden i vårt område, og bidra til at dette utvikler seg i en klima- og miljøvennlig retning, sier Bredland.
Alle kommunens verneområder er vedtatt av Kongen i statsråd og altså ikke av lokalpolitikerne i Drammen kommune.
Naturreservat og naturminner
– Drammen har for øyeblikket elleve naturreservat og to naturminner. Kan du kort forklare forskjellen på disse to vernekategoriene?
– Naturreservat er et område med natur som gjerne er truet, sjelden eller sårbar, og som får spesielt vern. Det er en strengere beskyttelse for naturen enn nasjonalpark, og rett og slett den beste beskyttelsen et naturområde i Norge kan få. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som hadde vitenskapelig eller historisk interesse eller som var særpregede, ble fredet som naturminne. I Drammen gjelder dette lindealleen og andre tregrupper i parkområdet ved Austad gård og den staselige Skalstadeika på Konnerud, begge fredet på 1960-tallet. I dag brukes imidlertid ikke naturminne som verneform mer, sier seniorrådgiveren hos Statsforvalteren.
Fjellplante i Solbergfjellet
Geologien er avgjørende for hvor rikt plantelivet er, og her stiller gamle Nedre Eiker kommune sterkt. På begge sider av Drammensdalføret er det derfor opprettet naturreservat i de kalkrike områdene. Solbergfjellet naturreservat fikk fredningsstatus i 1993, og totalt er 690 dekar vernet. Formålet med fredningen er å bevare en meget artsrik og tildels uberørt og spesiell kalkbergs- og rasmarkvegetasjon samt en særlig frodig kalkfuruskog både på kalkstein og overrislede granittbergarter. Lokaliteten inneholder flere sjeldne orkideer, som blant annet rød skogfrue, samt reliktforekomster av fjellplanter. Konkret betyr det den vakre blomsten reinrose som fikk en stor utbredelse i Norge etter siste istid. Etter hvert forsvant reinrose fordi den tapte kampen mot annen vegetasjon over store deler av lavlandet, og nå er den regnet for å være ei fjellplante. Såkalte reliktforekomster av reinrose finnes likevel i enkelte områder nær Oslofjorden, blant annet altså i Solbergfjellet.
Artsrik flora på Mjøndalsskauen
Drar vi over på den andre siden av elva, kommer vi til Strykenåsen naturreservat. I 2002 ble 2080 dekar fredet her, og formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at dette er et kalkskogområde med en svært rik og sjelden karplanteflora. Flere typer orkideer trives i den bratte lia mellom E134 og Hagatjern. Blant annet den mystiske huldreblomen og de to farge-variantene av marisko. Ikke tilfeldig at Mariskomarsjen arrangeres nettopp i disse traktene.
Noe lengre sørover på Mjøndalsskauen ligger Bremsåsen naturreservat. Dagens reservatgrenser stammer fra 2002, men en viktig del fikk vernestatus allerede i 1992. Formålet med å opprette det 876 dekar store verneområdet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at dette er en av de største og best utvikla kalkskogene på kambrosilur (kalkrike bergarter) mellom Drammen og Eikeren, med stor variasjonsbredde i miljøer og rikt innslag av til dels sjeldne karplanter. Dette er kanskje det stedet i Norge med flest orkidéarter!
Rikmyrer på kalkgrunn
Bremsåsen naturreservat ligger på begge sider av Bremsetjern, men det ligger også et lite naturreservat like nedenfor demningen på tjernet. Her kan det lett bli litt forvirring på navnene, for dette er Bremsa naturreservat. De 55 dekarene ble vernet i 1986 med formål om å bevare et område som omfatter rikmyr og sumpvegetasjon med sjeldent og ekstremt rikt planteliv. Kun en snau kilometer sørøst er det nok et naturreservat, nemlig Rismyr. Disse to naturfredningene ble vedtatt samme år, men Rismyr på rundt 50 dekar er i Konnerudmarka. Og lå den gang i Drammen kommune som nå. Formålet med fredningen er å bevare et variert myrområde som er voksested for sjeldne plantearter på kalkgrunn, samt å ta vare på en tilgrensende og artsrik, forholdsvis uberørt lågurtgranskog. Den eksklusive orkideen myrflangre trives gjerne godt på denne klissvåte myra.
Bekkekløft og barskogreservat i Wildenveys rike
Hvis vi tar et lite hopp tilbake igjen vestover og noe sørover, ligger det også to naturreservater til i gamle Nedre Eiker. Det er Veia på 389 dekar som ble vedtatt fredet i 2019. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av kalkskog og bekkekløft. Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjelden og sårbar natur. Enkelt forklart ligger verneområdet mellom Wildenveys gamle bosted på Portåsen og Dammyrtjern på Mjøndalsskauen. Ja, bekken Veia har jo dikteren både beskrevet og tatt navnet sitt fra!
Leitjennsfjellet naturreservat med sine 2262 dekar er kommunes nyeste verneområde, opprettet i 2022. Formålet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel og lite påvirket skog med forekomster av gammel granskog på middels og høyere bonitet med til dels mye død ved. Videre er formålet å bevare Løkmyr, ei sørlig og lavtliggende bakkemyr dominert av rome.
Verneområde i Strømsåsen
Grovt sett, mellom Kølabånn, Hellshytta og Risdalstårnet i Strømsåsen, ligger Austadmarka naturreservat på 1585 dekar. Det ble opprettet i 2021 med formålet om å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av lavtliggende produktiv barskog med store innslag av rikere skogtyper som kalkbarskog og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Her går det et nettverk av stier, turveier og lysløype på kryss og tvers. Dette er nok kanskje det naturreservat i hele Drammen kommune som har mest besøk av turgåere gjennom året.
Barskogreservater i Røysjømarka og Svelvikmarka
Trestikle naturreservat i Røysjømarka på 139 dekar er fra 2019. Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel og lite påvirket skog. Området inneholder sjelden og sårbar natur med stor variasjon i naturmangfold og topografi. Noen kilometer vest for Svelvik, dypt inne i Svelvikmarka, ligger Petersætra og Trestikledalen naturreservat. Det todelte reservatet ble opprettet i 2020, og av de 3088 dekarene, er rundt 1200 av dem i Drammen kommune. Resten tilhører Holmestrand kommune. Formålet med vernet her er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av eldre barskog og barblandingsskog i lavlandet. Videre er formålet å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for truede og sjeldne arter.
Grunt ved Grunnane
For å komme til det siste verneområdet innenfor Drammen kommunes grenser, må vi ut til kysten. Grunnane er et av de best bevarte gruntvannsområdene på Østlandet, og det fikk vernestatus i 1981. Verneområdet strekker seg fra Bokerøya i nord til Krok i sør, fra riksvei 319 i vest og helt ut til Saltskjær i øst. Arealet er på imponerende 2937 dekar, men ca. 2900 dekar er vannareal. En bitte liten flik av reservatet helt i øst ligger faktisk også i nåværende Asker kommune og Akershus fylke. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjonen og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Våtmarkene på Grunnane er spesielt viktige for fuglene under vår- og høsttrekket, og rundt 130 fuglearter er registrert. Her er det båndtvang hele året, og jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Det samme gjelder camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering.
Strenge verneregler, men mye er også tillatt
Men hva er egentlig lov og hva er ikke tillatt inne i disse naturreservatene ellers? Mange skautravere og friluftsfolk lurer sikkert på det.
– Det beste er egentlig å se hva det står i de forskjellige verneforskriftene (se https://lovdata.no), for det kan variere noe. Generelt kan man vel si at det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra alle reservatene. Det betyr at du i praksis heller ikke kan plukke blomster, selv om det er aldri så fristende. Alle typer inngrep er også forbudt som bygging av hytter, veier, strømledninger og så videre. I for eksempel Bremsåsen er også sti-sykling forbudt, unntatt på etablerte veier, sier Bredland.
Det er likevel mye som er tillatt også, som plukking av bær og sopp, jakt (ikke i Grunnane naturreservat), fiske og all vanlig ferdsel i utmark som fotturer og skiturer.
– Flere av Drammen kommunes maskinpreparerte skiløyper går blant annet gjennom reservatene. Beiting av husdyr er også lov, og for enkelte av verneområdene kan det faktisk være en fordel. Noen steder er nemlig gjengroing en trussel mot verneformålet, forklarer hun.
– Kan man tenne seg et bål inne i et naturreservat?
– Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller med medbrakt ved er fullt lovlig i noen av reservatene. Her oppfordres det igjen til å sjekke det spesifikke verneområdet du skal inn i for å se hva som gjelder av bålregler der. Ja, selvsagt hvis bål er tillatt ellers da, sier seniorrådgiver Bredland hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Det generelle bålforbudet gjelder for øvrig til 15. september.
