Annonse

Strømsø torg og Drammen jernbanestasjon i 1926.
Dette bildet ble tatt av Mittet & Co i 1926. Strømsø torg med Drammen stasjon. nb.no

Drammen for 100 år siden: Forbud, smuglersprit og en god dram

  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova
  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova
  • Annonse for julefotografering fra Fotograf Anna NovaLova

Høsten 1926 sto Norge midt i en opphetet strid om brennevinsforbudet. Elleve dager før folkeavstemningen var avisene fulle av innlegg for og imot. Det ble diskutert moral, kristendom, arbeidsplasser og statsinntekter. Samtidig gjorde tollerne «atter en spritfangst»: 900 liter smuglersprit som trolig var på vei til Drammensdistriktet.

Det er oktober 1926. I Drammen kan man kjøpe avisen og følge en debatt som har splittet Norge i flere år.

Skal brennevinsforbudet fortsette? 18. oktober skal folket si sitt.

Forbudstiden hadde begynt under første verdenskrig. I august 1914 ble det innført et midlertidig forbud mot salg og servering av brennevin. Opprinnelig handlet det om forsyningssituasjonen under krigen, men avholdssaken fikk etter hvert stadig større betydning.

I 1919 sa et klart flertall ja til et varig forbud. 489.017 stemte for, 304.673 mot. I 1921 vedtok Stortinget den permanente forbudsloven.

Men høsten 1926 var stemningen en annen.

Hva var egentlig forbudt?

Norge hadde ikke totalforbud mot alkohol. I oktober 1926 var det ordinært salg og skjenking av brennevin som var forbudt.

Øl og vanlig vin kunne fortsatt selges, og forbudet mot sterkvin var allerede opphevet i 1923.

Folkeavstemningen 18. oktober handlet derfor om brennevinsforbudet skulle fortsette.

Gunnar Knudsen

Gunnar Knudsen ville beholde forbudet

Tidligere statsminister Gunnar Knudsen argumenterte i Buskerud Dagblad for at brennevinsforbudet skulle bestå. Knudsen hadde vært Norges statsminister i to perioder, fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920.

Han mente forbudet hadde virket bedre i Norge enn i mange andre land, og viste blant annet til at alkoholforbruket var redusert og at befolkningen var blitt mer måteholden.

Men han innrømmet også at situasjonen hadde forandret seg siden 1919. Dersom et stort mindretall – eller kanskje flertall – ikke lenger støttet forbudet, ville det også bli vanskeligere å håndheve.

Likevel var Knudsen ikke i tvil om hva velgerne burde gjøre:

«Jeg vil derfor saa sterkt jeg formaar, anbefale alle stemmeberettigede mænd og kvinder, til den 18de oktober at stemme for brændevinsforbud.»

Prestene blandet seg inn

Kristendommen ble også trukket inn i striden.

Et annet innlegg på samme avisside tok utgangspunkt i en gruppe prester som hadde protestert mot forbudet. Deres argument var at tvang ikke nødvendigvis skapte edruelighet, og at forbudet kunne stride mot kristendommens frihetsprinsipp.

Innleggsforfatter Erling Tambs Wicklund hadde liten sans for tanken om at kristendom først og fremst skulle handle om streng straff:

«Men ve de som faller! De maa straffes eftertrykkelig.»

Ironien er ikke vanskelig å få øye på.

Han minnet i stedet om «en mann som talte om kjærlighet og barmhjertighet» og var «de fallnes venn».

Buskerud Dagblad, Fra Nasjonalbibliotekets arkiv

Avisen hadde også plass til en liten kommentar om prestestriden. Tidens Tegn hadde kalt prestenes uttalelse «forfriskende».

Buskerud Dagblad svarte tørt:

«De virket vel næsten som en god dram.»

Avisredaksjoner hadde sans for en dårlig vits også i 1926.

900 liter sprit på vei mot Drammen

Mens politikerne, prestene og avisene diskuterte prinsippene, foregikk det en helt annen virksomhet langs norskekysten.

Overskriften i avisen var talende:

«Atter en spritfangst.»

Tollvesenet hadde fått tak i jakten Lyn av Sandefjord, som kom fra Sverige og var på vei gjennom Drøbaksundet. Båten gikk inn til Holms slip på Lindøya, angivelig for reparasjon.

Tollerne undersøkte fartøyet uten først å finne noe mistenkelig. Så tok «den faste gjæng» en ny runde.

I to tanker som skulle brukes til brenselsolje, fant de 90 kanner smuglersprit. I tillegg kom sju flasker brennevin.

Til sammen dreide det seg om omkring 900 liter sprit.

Og hvor skulle lasten?

Ifølge avisen antok tollvesenet at «det nu beslaglagte spritparti skulde bringes til Drammensdistriktet».

Avisoverskrift fra 1926 om 900 liter smuglersprit som skulle til Drammen.
Overskrift fra Buskerud Dagblad 7. oktober 1926. Fra Nasjonalbibliotekets arkiv

Smugling var blitt en av forbudstidens store skyggesider. Det var ikke snakk om noen liten virksomhet. På landsbasis ble verdien av smuglingen anslått til 50–60 millioner kroner årlig, og bare i 1923 ble omkring 600.000 liter sprit beslaglagt.

Hjemmebrenning var et annet problem. Det samme var kreativ bruk av legeyrket: Én norsk lege ble dømt etter å ha skrevet ut 48.657 brennevinsresepter på ett år. Det tilsvarer rundt 133 resepter hver eneste dag året rundt.

Forbudet kostet penger

Også økonomien sto sentralt i valgkampen.

Finansministeren advarte om vanskelige tider for statsbudsjettet og regnet med at statens skatteinntekter ville falle med mellom 15 og 20 millioner kroner.

Opphevelse av forbudet og innføring av kontrollert salg kunne derimot gi staten 20–30 millioner kroner i inntekter, het det i Buskeruds Blad.

I et annet innlegg, «Forbudet og økonomien», ble regnestykket tatt enda lenger. Forfatteren hevdet at forbudet kostet staten mellom 25 og 30 millioner kroner årlig. Med rundt 2.000 kroner som kostnad for ett års arbeid mente han at pengene i stedet kunne gitt arbeid til omkring 15.000 mennesker.

Det var et partsinnlegg, og tallene var en del av argumentasjonen mot forbudet. Men det viser hvor bred debatten var blitt.

Dette handlet ikke lenger bare om hvorvidt folk burde drikke.

Det handlet om arbeidsledighet, statens finanser, smugling, kriminalitet, handelspolitikk, personlig frihet – og familienes økonomi.

«Alkoholkapitalen»

Penger var også et tema på en helt annen måte.

I et innlegg med tittelen «Alkoholkapitalen» ble finansieringen av kampen mot forbudet diskutert. Bryggeriene hadde naturligvis en økonomisk interesse i saken, og ifølge innlegget ble de bedt om å bidra til kampanjen etter størrelsen på omsetningen.

Samtidig ble avisene beskyldt for å gå den «mystiske alkoholkapitals» ærend.

Også det høres påfallende kjent ut hundre år senere: Hvem finansierer en politisk kampanje? Hvilke økonomiske interesser står bak? Og kan pressen være uavhengig samtidig som den lever av annonseinntekter?

Buskerud Blad. Nasjonalbibliotekets arkiv

Et stille og godt sted

Midt mellom alle innleggene om sprit, moral og samfunnsøkonomi finner vi en liten annonse fra Drammen.

AVHOLDSHOTELLET
Øvre Torggate 8.

Hotellet anbefalte seg som:

«et stille og godt sted.»

Her var det «pene værelser», rimelige priser, kafé og spiseforretning. For den som hadde fått nok av hele brennevinsdebatten, må det nesten ha vært betryggende.

Elleve dager igjen

Den 7. oktober 1926 visste ingen hvordan folkeavstemningen skulle ende.

Elleve dager senere kom svaret. Denne gangen hadde opinionen snudd. 531.084 nordmenn – 55,7 prosent – stemte mot fortsatt forbud. 423.031 stemte for.

Brennevinsforbudet ble formelt opphevet året etter.

Og de 900 literne som var ment for Drammensdistriktet?

Dem hadde tollerne allerede tatt.

Kildegrunnlag: Buskerud Dagblad og Buskeruds Blad, oktober 1926/nb.no. Historisk bakgrunn og nasjonale tall fra Store norske leksikons artikkel om brennevinsforbudet.

  • Annonse for Gursken Regnksap, "Regnskapsmedarbeider til leie".

Mer fra BY Drammen:

Nyhetsoversikt 7. november: Glatte veier, nye regler for elvarebiler og strengere aldersgrense
Advarer mot usynlig is på veiene Statens vegvesen advarer mot vanskelige kjøreforhold...
Når tomrommet er like viktig som blomstene – japansk blomsterkunst i Drammen
En enkelt gren, noen få blomster og et nøye gjennomtenkt tomrom. I den japanske...
Det mytologiske hos Frans Widerberg
Frans Widerberg skapte sitt eget univers, befolket av svevende mennesker, ryttere,...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *