Tekst og fotos: Per-Espen Løchen
Er fantasien å regjere luftrommet? På Jarlsberg Luftsportssenter blir drømmer til virkelighet – uansett om det er å kaste seg ut fra fly eller manøvrere en skalert modell på dansende luftstrømmer.
Familieshowet byr på mestring og underholdning så vel fredag, lørdag som søndag. Jarlsbergtreffet lokker til seg piloter med propellfly, helikopter og jetmodeller.
Spesielt ønsker den snart 90-årige klubben seg en ny generasjon med unge modellflyentusiaster velkommen.
– Det vi driver med er egentlig Playstation i virkeligheten. Men her kan du ikke bare trykke på «reset» og få et nytt fly hvis du krasjer, sier stevneleder og modellflyentusiast Øystein Andersson til BY Tønsberg & Færder.
– Vi håper nye folk oppdager hobbyen vår og kommer for å sjekke det ut sammen med familien. Vi tar gjerne imot nye medlemmer som har lyst til å begynne å fly.
Søker yngre pilotspirer
Dagens 100 medlemmer i Tønsberg Modellflyklubb har høy snittalder. Nå ønsker klubben å knytte til seg nye og spesielt yngre pilotspirer. Stadig etterfyll er viktig for en sport, hobby og klubb som brenner for aktivitet.
– Viktigst med å få de unge hit, er å så det lille frøet og skape interesse for fly. Mot slutten av tenårene begynner gjerne andre ting å trekke i dem, men så kommer de på et tidspunkt som regel tilbake. Vi ønsker oss unge piloter fra 10-12-årsalderen – både jenter og gutter, sier formann Per-Oluf Olsen i modellflyklubben.
Klubben har et lite lager med brukte modellfly. De har tidligere tilhørt erfarne medlemmer og er donert bort. Flyene gis gjerne ut til yngre nybegynnere.
– Vi vet jo at det koster litt med modellfly, så stort sett alle de yngre medlemmene får sitt første fly av oss. Målt mot andre sporter som fotball, skøyter, sykling og annet, er det ikke spesielt dyrt med modellflyging, sier entusiast Morten Bergmo.
En startpakke med en liten modell og flyradio kan koste fra 3.000 kroner.
– Man bør gjerne først se etter hva som er å få kjøpt brukt. Det første flyet blir fort ødelagt. Å lære seg modellflyging og bli trygg bak flyradioen, tar ofte tid. Nybegynnere har ofte store ambisjoner og fine drømmer, men det er viktig å bruke tid og ta de riktige valgene, sier klubbformann Olsen.
– Klubben hjelper deg i gang, bygger opp erfaring og bidrar til selvtillit. Og en dag har man erfaringen og tryggheten som kreves for å fly den store drømmen i 400 km/t nedover flystripa.
Unge medlemmer får også fri brukeravgift i klubben og kan bruke modellflyplassen gratis fram til de er midt i 20-årene.
Lærer seg konsentrasjon
Mens flymaskinen manøvrerer og danser på luften over deg, står du trygt på bakken og koreograferer bevegelsene med flyradioen. Men det er ingen «dans på roser». Evnen til dyp konsentrasjon er nødvendig for å mestre kunsten med å kontrollere et modellfly.
Den evnen er opplærbar.
– Når jeg flyr, legges alt annet til side. Det handler kun om flyet, meg selv og senderen. Ting skjer ofte veldig fort. Man må være fullt konsentrert i de minuttene man tar av, er i lufta og skal lande. Etter å ha vært ute en hel dag med mye konsentrasjon og ansvar, merkes den mentale biten godt, sier Morten Bergmo.
En flytur med klubbens skolefly pågår gjerne mellom seks og ti minutter.
– Varer en flytur lengre, går det ofte bare stokk i blokk. Man mister konsentrasjonen og begynner å feile mer. Noen ganger kan jeg teste ut å fly skoleflyet til tanken tom. Da blir gjerne de siste fem minuttene bare tull, forteller Bergmo.
Lidenskapen gir kick. De fleste er nervøse når modeller verdt tusener, titusener og hundretusener skal håndteres på fysikkens lover alene.
– Konsekvensen av å være ukonsentrert og ikke lykkes, er at flyet går i bakken. Men når man trener mye og til slutt lykkes, blir mestringsfølelsen og tilfredsstillelsen enorm, sier Per-Oluf Olsen.
Nervøs «maiden»-tur
Ofte bygger entusiastene sine egne fly gjennom en vinter. Og når våren kommer, er det tid for jomfruturen. Mange penger og timer står på spill.
– De fleste får gjerne litt kneskjelv. Men til slutt er det hele prosessen som gir en tilfredsstillelse. Den første turen med en ny modell er alltid ekstremt spennende. Da er man avhengig av at alt fungerer som det skal. Først når man lander flyet og alt er like helt og i orden, kan man si at prosjektet lyktes.
Modellflyging er ikke bare lekende lett. Derfor er det tryggest å starte under påsyn av erfarne modellflygere.
– De aller fleste klarer å fly et modellfly på vei bort fra seg. Men når flyet kommer imot, så er styringen motsatt. Det er vanskelig og tar tid å lære. Dessuten er landingen kritisk. Vanskelig er det også å fly i lav hastighet og lav høyde, forteller Olsen.
Pang i bakken
Aldersgrense er 16 år for å få A-lisens i modellflyging. Lisens må man ha for å fly alle modeller over 250 gram og er et krav fra Luftfartstilsynet. Kurset består av en enkel teoripakke og noen øvelser i lufta.
Modellflyklubben tilbyr slike kurs. Å fly sine første turer på egenhånd, er ikke å anbefale.
– Får man veiledning i begynnelsen og har noen å spørre om regler og hvordan du opererer de forskjellige modellene, kan det hende at motivasjonen over tid blir litt høyere. Alternativet er ofte at flyet krasjer og blir ødelagt på første tur, sier Olsen.
Modellflyging er ikke så enkelt som en eller to turer. Selv for ungdommen.
– Går det pang i bakken på første turen, mister man lett all motivasjon. Det å krasje er en del av sporten, men det er viktig med stadig framgang og positive opplevelser.
En jungel av modellfly fins der ute – både real life- og fantasymodeller. En skalamodell er produsert ut fra originalen. En imaginær modell fins ikke i virkeligheten.
– Begynner man med propell, eller kan man starte rett på jet?
– Vi anbefaler å begynne i det små. Forskjell i vanskelighetsgrad er stor på de forskjellige flyene. En jet kommer fort opp i 300-400 km/t. Mens en vanlig, høyvinget begynnermodell kan stå helt stille i lufta. Begge deler er krevende å kontrollere, forteller stevneleder Øyvind Andersson.
Enklest å få hjelp
– Hva er det vanskeligste med å sende opp et modellfly og lande det igjen?
– Vanskeligst er det at man ikke kan stoppe i lufta. Noen folk sliter med at det hele tiden er i bevegelse. En radiostyrt bil kan man stoppe før man kjører igjen. Med fly er det hele tiden fart. Rent teknisk er det vanskeligste for de fleste å takle motsatt styring når flyet kommer imot deg, forteller Andersson.
Livet som modellpilot blir ofte enklere – og billigere – med litt hjelp fra erfarne piloter.
– Det går som regel bra når du har masse luftrom og en kar ved siden av deg som kan hjelpe. Landingen er gjerne det kritiske punktet. Utfordringen er at vi ikke sitter inne i et fly og kontrollerer ting. Vi bruker øynene, ørene, måler distanser og vurderer alt på avstand.
At modellflyene krasjer innimellom, er knapt til å unngå.
– Jeg sendte 40.000 kroner i bakken for tre uker siden. Flyet fikk motorhavari rett etter take-off og kunne ikke hentes en inn. Det gikk rett ned og i tusen knas og er aldeles ikke reparerbart, sier Andersson.
På helgens flystevne ventes rundt 70-80 piloter. Jarlsbergtreffet er et samarrangement med fallskjermklubben. Dermed tas det sikte på annenhver time med modellflyging og fallskjermhopping gjennom de tre dagene.
Store som små fly ventes i aksjon; fra maskiner opp mot tre meter vingespenn til 25 kilos turbin. Noen kommer opp i 400 km/t.
– Blir det øsende regnvær hele helga, setter vi heller opp partytelt og sørger for at treffet blir sosialt. Vi er ikke så mange i dette miljøet, så de fleste vet om hverandre.
Modellflymiljøet består av omkring 3.500 medlemmer over hele landet.
Om Jarlsberg flyplass:
Flyplassen på jordene mellom Tønsberg, Sem og Barkåker ble startet i 1936 av Tønsberg Flyveklubb og Tønsberg Modellflyklubb. Jordet fikk klubbene leie av grev Wedel Jarlsberg. Det første flystevnet på plassen ble arrangert i 1937.
Stedet ble utvidet av tyske soldater i august 1940. Målet var å lure fiendtlige rekognoseringsfly med å skape en improvisert flyplass og falske installasjoner.
Mot slutten av krigen ble Jarlsberg flyplass oppgradert til nødlandingsplass som «Platzkommando Tönsberg». Arbeidet på rullebanen ble utført av russiske krigsfanger.
Etter krigen ble stasjonen tatt i bruk til regulær rutetrafikk samt skoleflyging. På 1960-tallet ble flyplassen kjøpt av firmaet Thor Solberg Aviation, som fremdeles eier senteret.
Ved Jarlsberg Luftsportssenter tilhører fem klubber:
Tønsberg Flyveklubb
Tønsberg Modellflyklubb
Tønsberg Fallskjermklubb
Jarlsberg Sportsflyklubb
Tønsberg Seilflyklubb
– Ingen andre klubber i Norge har den typen aktiviteter på samme plass. De fleste klubbene er aktive og ofte godt synlige. Og er det aktivitet på flyplassen, kan man bare komme med campingstolen, slå seg ned og la seg inspirere. Legg gjerne søndagsturen hit for å se på aktiviteten, oppfordrer Bergmo.
Medlemmer av klubbene kan bruke flyplassen stort sett hver dag. Senteret er tildelt eget luftrom av Luftfartstilsynet og har et alarmsystem koplet opp mot Torp Sandefjord Lufthavn.
– På den måten får vi beskjed om å lande flyene om for eksempel ambulansehelikopteret skal passere over oss, sier Morten Bergmo.
