Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen mai 2014.
Bjørn Horgen (59) var prosjektleder i et eiendomsfirma da det plutselig smalt for halvannet år siden. Veien tilbake fant han gjennom skauturer og maling.
Og i går hadde han vernissasje på utstillingen sin i Gjetergata – for anledningen lånte lokaler.
Veien har vært lang hit, bokstavelig talt. Hver uke gikk han rundt 10 mil på ski eller til fots i skogen med bikkja Kaos. Det var hans terapi ved siden av malingen. Men det var også der han traff veggen.
Gråt
–Det var Kaos og jeg som var ute på tur en dag i oktober 2012. Jeg satte meg ned på en stubbe, og delte matpakken min med Kaos. Plutselig begynte jeg å grine. Og jeg klarte ikke å stoppe, forteller Bjørn Horgen.
–Jeg har aldri vært syk, og heller ikke forstått hva det betyr når folk sier de har møtt veggen. Sånn sett har jeg blitt langt mer ydmyk.
Bak seg hadde han en strømlinjeformet karriere med lang fartstid innen IT-bransjen, og nå sist en solid jobb i eiendomsbransjen. Full fart og suksess hele veien – til det sa brått stopp, uten forvarsel.
Det ble sykmelding, og etter en stund forsøkte han å karre seg tilbake til jobben, men det gikk bare ikke. Han måtte slutte.
–Mulig jeg har krav på noe fra Nav, jeg aner ikke. Nå går det på oppsparte midler og kona i påvente av oppstarten av et nytt firma på sensommeren, sier han.
Åpenhet
Foruten turene i skogen, er det malingen som gir ham ro og glede i sjelen. Han har malt og tegnet siden han var guttunge. Da han gikk i første klasse, vant han en tegnekonkurranse, men har vel aldri tenkt seg at det skulle bli en utstilling i godt voksen alder.
–Venner som har sett maleriene mine på veggene hjemme har insistert på utstilling, så her er jeg!
Nervepirrende, ja visst. Det blir som å blottlegge seg fullstendig, men nå har han ikke mer å skjule. Åpenheten rundt sykdommen som rammet ham, er viktig. Likeledes veien ut av det.
–Jeg har sett venner møte veggen, og en av dem er der fortsatt. Jeg vet hvordan han har det, og at han må finne sin egen vei. Men jeg kommer aldri mer til å være arrogant i forhold til dette, slik jeg nok var før, sier han.
Maleriene hans viser at han har blitt en tankefull og reflekterende mann. Det er en historie bak hvert bilde, og han er opptatt av hva vi mennesker skjuler bak masken.
Sjanser
Det er en sjanse å ta, plutselig å bytte beite i voksen alder. Men i løpet av det siste året har han tatt flere sjanser, blant annet seilt over Atlanteren i to måneder.
Utstillingen er også en sjanse, og kanskje mer personlig.
–Jeg har invitert alt som kan krype og gå av venner og bekjente, og er veldig spent på mottakelsen. Noen av bildene er allerede solgt, sier han.
Neste sjanse venter om litt, da er det lansering av et nytt produkt og et nytt firma. Det er alt i gang, og de siste avtalene skal ordnes før det blir oppstart etter sommeren.
