På dagtid – regnskap og tall, på kveldstid – bachata og smil. Dans for Anna Julia Schartum er som morgenkaffe: dagen starter ikke uten den. For henne kan selv et vanlig kjøkken bli en scene, og bevegelsene – en vei til seg selv.
Tekst: Valentyna Maksymovych
Dansehistorien til Anna Julia Schartum begynte da hun fortsatt bodde i Kraków.
– Jeg husker hvor betatt jeg ble da jeg så folk danse. En gang dro jeg på fest med noen venner. Jeg satt der og følte meg lei fordi jeg ikke kunne danse salsa, minnes Anna Julia.
Plutselig kom en fremmede bort og inviterte henne til å danse. Det viste seg at han var danselærer.
– Han sa til meg: «Ikke vær redd, bare dans. Jeg skal vise deg», forteller Anna Julia.
Hun sa ja, ble med han på dasegulvet og tok hennes første skritt på parketten. Etterpå inviterte han henne til et salsakurs. Og fra det øyeblikket ble Anna Julia forelsket i dans på alvor.
Siden den gang har dans vært en del av livet hennes.
Anna Julia har bodd i Norge i 11 år, mesteparten av tiden i Drammen. Hennes historie handler om hvordan kjærligheten til dans hjelper henne å ikke miste seg selv i hverdagen – og føle seg levende hver dag.
Skulle bli pianist
I barndommen danset Anna Julia ballett og folkedans og dro på turneer.
– Vi opptrådte i ulike europeiske land, det var en stor skole for livet. Det var da min kjærlighet til dans startet. Jeg nøt virkelig å danse. Men jeg trodde aldri det også ville bli min fremtid, forteller hun.
Hun har også en annen kreativ side – hun spiller piano.
– Jeg begynte å spille piano da jeg var seks år gammel. Jeg gikk åtte år på musikkskole. Jeg trodde jeg skulle bli pianist, ler hun.
Denne erfaringen ble hennes skjulte ess i ermet, forteller hun.
– Jeg føler rytmen fordi jeg kan lytte til musikken, sier Anna Julia.
En ny start i Norge
Hennes vei til Norge var ikke tilfeldig.
– Jeg flyttet til Norge for kjærligheten, smiler hun.
Etter flyttingen lærte Anna Julia seg norsk, og senere tok hun regnskapskurs i Oslo, siden hun har en økonomisk utdanning.
– En dag hørte jeg latinsk musikk som spilte i samme område som jeg tok regnskapskurs. Da tenkte jeg at jeg bare måtte gå dit, minnes Anna Julia.
Slik ble dans redningsbøyen i et fremmed land.
– Da jeg kom til Norge, føltes det som om jeg var med ett ben hjemme i Polen og ett her. Det var vanskelig: få venner, fremmed kultur og usikkerhet. Men da jeg kastet meg inn i dansens verden, ble jeg gjenfødt, forteller hun.
I dag jobber hun som regnskapsfører. Men dansen er mer enn en hobby for henne.
– Dansen holder meg i livets rytme, innrømmer danseren.
Balansen er funnet
Dagen hennes begynner med musikk.
– Om morgenen setter jeg på noe bachata eller salsa mens jeg gjør barna klare for skole og barnehage, forteller hun.
Etter jobb og hverdagsplikter – mer dans.
– På kvelden er jeg enten på kurs eller workshop, enten det er i Oslo eller Drammen. Det er min friplass, sier hun.
Så Anna danser hver dag: i studioet, hjemme på kjøkkenet og til og med mens morgenkaffen brygges.
– Dans krever tid, men jeg kan ikke gi slipp på det lenger, smiler hun.
Sensualitet og rytme
Først var Anna Julia Schartum forelsket i salsa. Men nå utvikler hun seg videre innen bachata.
– Jeg danset hovedsakelig cubansk salsa. Det er en rask og dynamisk dans. Bachata er litt mer intim og sensuell. Men om man vil, kan bachata også være energisk, forklarer hun forskjellen.
I dag bygger Anna Julia aktivt et dansemiljø i Drammen. Hun sier hun ikke bare underviser. Hun hjelper folk med å finne seg selv gjennom bevegelse, musikk og samhold.
– For mange av mine elever er dans en måte å slippe stress etter jobb eller å finne nye venner på. Jeg er lykkelig over å være en del av denne prosessen, sier Anna Julia.
Nå underviser hun ladystyling i bachata feminin stil for solo dansere.
– Her kan kvinnene uttrykke sin individualitet, legger hun til.
Levende energi
Hva er viktig i dans? Hun anbefaler å søke svaret i sin egen kropp.
– Du jobber med din egen kropp. Vakre bevegelser med armer, ben, hofter og hode – alt danser. Øynene, smilet og håret også. Så det er mange detaljer, forklarer Anna Julia Schartum.
Det viktigste er å ikke være redd for å starte. For gjennom dans kan man oppdage hvor mangesidig kroppen egentlig fungerer.
– Du trenger ingen spesielle ferdigheter for å begynne å danse. Du trenger bare et sterkt ønske om å danse. Seks uker med jevn trening kan gjøre underverker, sier Schartum.
Tillitsduett
Evgeniy er hennes faste dansepartner.
– Vi har kjent hverandre i flere år, men har undervist sammen bare i ett år. Han er en teknisk og ambisiøs danser. Vi har lik kulturell bakgrunn, og det hjelper oss å forstå hverandre bedre som dansepartner, innrømmer Anna Julia.
Hver dansepartner er en egen historie man må føle.
– På festivaler eller fester tilpasser du deg alltid en ny partner. Hvis du er en erfaren danser, prøver du først å føle den andres energi. Det er en ikke-verbal dialog, deler hun.
Daglig trening
For de som ønsker å bli mestre i bachata eller andre danser, har Anna Julia et enkelt, men effektivt råd:
– Øv hjemme foran speilet. Hvis du vil se bra ut når du danser, må du trene alene. Som min norsklærer sa: Jeg kan bake kaken til deg, men du må spise den selv. Jeg kan gi deg teknikken, men du må trene selv, råder danseren.
Anna Julia innrømmer: uten regelmessig trening vil selv en profesjonell miste formen.
– Jeg trener også. Jeg trener for å bli enda bedre. Jeg stopper ikke. Hvis jeg stopper, stopper utviklingen, sier hun.
Kombinasjonen av lykke
Hver danser har en favorittbevegelse eller kombinasjon.
– Jeg liker best når kroppen, hodet og håret beveger seg i én harmonisk bølge. Jeg liker også myke bølger og fotarbeid, forteller Anna Julia. Jeg elsker å «leke» i dansen.
Og den virkelige styrken ligger i energien du føler og formidler.
– Det viktigste er å slå av hodet og legge komplekser igjen utenfor dansegulvet. Det er ingen grenser i dans. Dans som om ingen ser deg. Der ligger den ekte friheten, deler hun.
Teknikk eller følelse?
Anna Julia Schartum kaller dans en sinnstilstand. Det er øyeblikket du lever i.
– Jeg føler meg veldig lykkelig. Du tenker ikke på noe. Du bekymrer deg ikke. Du hører bare musikken. Og du danser, forteller hun.
Hun sier at dans ikke bare er bevegelser. Hun er sikker på at kun kombinasjonen av teknikk og følelser gir resultater.
– Uten teknikk er det ingen dans. Og uten følelser blir heller ikke noe dans. Uten pasjon blir dansen tørr, forklarer danseren.
Familie vs. Dansing
Dansere spøker ofte: Familie og lidenskap for dans henger ikke særlig godt sammen. Men i hennes tilfelle er situasjonen annerledes.
– Min mann er utrolig fleksibel. Han tar seg av barna når jeg danser. Han vet at jeg ikke kan eksistere uten dans. Og barna mine vet det også. Jeg danser hjemme med barna. Noen ganger tar jeg dem med på dans på dagtid. Vi danser sammen på stranden eller ute på gata, sier hun.
Barcelona venter
Hennes favorittøyeblikk er festivaler hvor man kan danse i flere dager uten pause.
– Jeg vil forberede kvinnene som går på mine workshops og opptre sammen på en festival. Det kan bli et gruppeshow, og jeg tenker allerede på det, deler Schartum.
Nå forbereder Anna Julia seg på et stort skritt: I mai drar hun til Barcelona for å ta instruktørkurs i bachata.
– Jeg søkte, sendte inn en dansevideo og fikk plass. I fem dager skal jeg lære fra de beste instruktørene i verden. Det er en mulighet for meg til å lære noe nytt. Deretter vil jeg integrere det i min egen stil, sier hun entusiastisk.
I tillegg planlegger hun å lære den brasilianske dansen zouk.
– Zouk kan bli den neste dansen jeg lærer. Jeg drømmer om å reise til Brasil for å lære. Det er fremtidsplaner, kanskje når barna blir eldre, legger hun til.
Hva motiverer henne til å fortsette? «Dansen,» – svarer Anna Julia Schartum uten å nøle.
– Jeg liker å lære nye kombinasjoner, eksperimentere for at hver dans skal være unik. Og dele denne magien med andre. Hvis du har noe du brenner for, må du gjøre det. Ikke tenk på hva andre vil. Bare gjør det du elsker, er hun overbevist om.
