Jiang Quing, Mao Tse Tungs fjerde kone, flyktet fra et stadig mer fiendtlig hjemland i Kina i 1972. Hun endte opp i Drammen, og tok jobb som servitrise ved Café Globus.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Fake news? Klikkåte? Nei, det er hentet fra den kommende romanen til Kristian Klausen.
I fiksjon er alt tillatt, selv det å flytte både nazister og kommunister til Drammen, og i hovedsak Strømsø. Kristian Klausen har nå skrevet seks bøker i denne serien der han gjør dette bisarre ved å gjøre Drammen til bostedet for en verdenskjent, historisk person. Fem av dem er utgitt, og den sjette kommer i august.
Barndomsskrekk
-Dette at jeg flytter kjente og helst fryktede mennesker til Drammen handler om mine egne opplevelser, sier Kristian Klausen, som i mai var den glade mottaker av Drammen Kulturråds kunstnerstipend på 100.000 kroner.
-Jeg husker med skrekk fra da jeg så et innslag på tv om at Maos enke ble dømt til døden. Jeg var kanskje 10 år, og dette konseptet med å bli dømt til døden var skremmende.
Likedan har det vært med de andre menneskene Klausen har plassert i Drammen. Det hele startet med den amerikanske kunstneren Mark Rothko, og hans selvmord. Boken «Døden i arbeid» bygges rundt Rothkos avskjedsbrev der hans liv beskrives.
Kiosk i Konnerudgata
Deretter kom «Anne F.», som handler om Anne Frank og hennes dramatiske skjebne som jødejente under andre verdenskrig. Handlingen foregår i Drammen, og faren Otto driver en kiosk i Konnerudgata før krigen. Akkurat som i historien om Anne Frank, lever familien i skjul i de første krigsårene – i Drammen.
I boka «Den lille mannen fra Argentina» begynner den fryktede holocaustarkitekten Adolf Eichmann et nytt liv i Drammen etter at han flyktet fra Argentina. Han får jobb på en papirfabrikk og innleder et forhold til en forfatter som bor i samme blokk som ham. I denne fiktive fortellingen om Eichmann får karakteren et nytt personlig trekk: Samvittighet.
Sjakkmesteren som ble nattevakt
Mikhail Alekhin er hovedpersonen i «En russisk skrivemaskin». Her plasserer Klausen en KGB-agent i hjertet av Drammen-samfunnet. Alekhin sendes til Norge med oppdrag å finne og eliminere en sovjetisk dissidentforfatter, og åstedet er Drammen. Alekhin blir intimt kjent med en kunstnerfamilie, og han begynner å stille spørsmål rundt sin egen lojalitet overfor oppdragsgiveren.
Den femte boka, hittil den sist utgitte, handler om sjakkmesteren Aleksandr Alekhin, som i denne alternative virkeligheten slipper unna døden i Estoril (Portugal) og ender opp som nattevakt i Drammen. Drammen blir igjen bakteppet for en dramatisk historie – en fortelling om en global historie om skyld og identitet.
Mørket i oss
-Ja, det er mørkt alt sammen, sier Klausen.
-Du kan si det er en reise i mørket. Noen av karakterene har ondskap som sitt mørke, mens andre har sitt eget, personlige mørke. Eller de blir utsatt for andre menneskers mørke.
Hva er det som får en hverdagslig trebarnsfar bosatt på Gulskogen til å dykke ned i alt dette mørket?
-Jeg har nok en del mørke sider i meg selv. Jeg tror mange kunstnere har det – det er kanskje en drivkraft, og kunsten – for min del litteraturen – blir et sted der man kan utforske mørket, sier han.
Ingen happy ending
Det er flere typer mørke, tror forfatteren. Det som er det depressive i mennesker, og det som er av ondskap.
-Når man rører ved det, kan det sluke deg. Man dras lenger og lenger inn i det mørke.
-Det er lite håp i bøkene dine?
-Ja, men skal kunsten vise håp? Eller skal den være et speil? Trenger vi alltid en happy ending?
Glad for redaktøren
Forlaget til Kristian Klausen er Cappelen Damm. Det å ha et fast forlag betyr ikke at alle av forfatterens produkter sklir gjennom.
-Jeg har blitt refusert mange ganger, og prosessen fra det jeg leverer som ferdig manus til ferdig bok består av mange rettelser og omskrivninger. Men jeg er takknemlig for redaktøren jeg har blitt tildelt. Det er ingen tvil om at rettelsene gjør boka bedre, sier han.
Foruten de snart seks kontrafaktiske bøkene har han skrevet Måltidet i Emmaus (noveller), Globus (roman), Akilles (roman), Mitt liv var et hett bibliotek (roman), Veien til Mekka (roman), Lotusspiserne (noveller), Dagbøkene 1996–2018 (roman) og Tungvekt – Et essay om en etterlatt boksamling (essay).
Økonomisk kaos
En solid produksjon, med andre ord. Hvordan er økonomien?
-Som kunstner må du faktisk tåle å leve i et økonomisk kaos, til og med bevege seg over i økonomisk katastrofe, sier han, og legger til at det er streif av solskinn når han får stipender som det han nylig fikk av Drammen Kulturråd.
Kristian Klausen har etter hvert blitt en rutinert forfatter som har strenge arbeidsrutiner.
Han skriver hver dag frem til klokka to.
-Det er ikke sånn at jeg setter en grense for hvor mye jeg skal skrive hver dag. Noen dager skriver jeg ikke på det prosjektet jeg jobber med, men kanskje noe helt annet. Arbeidsdagen min på hjemmekontoret er over klokka to, uansett. Og sommerferie i skoleferien.
Urbant menneske
Deretter er det fritid og familietid i huset i Skogliveien. Det hender han setter seg på sykkelen og sykler seg en tur rundt i byen.
-Jeg er ikke et utpreget naturmenneske. Trives best i byen, men jeg er glad i skogen utenfor huset vårt, sier han.
Klausen og familien har bodd på Gulskogen i mange år, og han er ikke særlig glad for utviklingen i nabolaget.
-Jeg trivdes bedre før alt ble så stort og trafikkert, sier han.
