Her om dagen var jeg på en sportsoutlet sammen med datteren min. Jeg var på jakt etter et par nye yndlingssko. Sånne sko som kan brukes til alt – i skauen, i butikken, på jobb, på tur og ellers gjennom livet.
Mine gamle Adidas hadde vart i flere år, og for å si det pent: De luktet ikke spesielt godt lenger. Etter lange turer i skog, over myr, over svaberg, i vått og tørt, med svette føtter og noen stygge flekker, hadde de rett og slett gjort sitt.
Eller, gjort sitt og gjort sitt. De er fortsatt gode å gå i, så jeg har degradert dem til hagesko. Der får de leve videre i verdighet.
Men jeg trengte altså et nytt par. Et par sko jeg fortsatt kunne vise meg med ute blant folk.
Kresen på mine gamle dager
Og jeg er kresen.
Jeg vil ha bred bunn på sålene, så jeg ikke tråkker over. De må ikke klemme over tærne. De må være myke for hælene, så knærne ikke begynner å sende protestbrev. De som har passert middagshøyden vet hva jeg snakker om.
Så der satt jeg, og prøvde sko etter sko. Den ene ble forkastet etter den andre. For smal. For hard. For rar. For ungdommelig. For teknisk. For mye luft. Stygg farge.
Til slutt fant jeg et par som lignet veldig på mine gamle Adidas. Nesten prikk like. Og jeg har jo vært så fornøyd med dem.
Halv pris også.
– Disse! sa jeg fornøyd til datteren min.
– Tenkte det nok, sa hun. – Prikk lik de du har. Du er et vanemenneske.
– Og så billige, da! sa jeg.
– Ja, men det er jo fordi de går ut på dato snart, sa hun.
Halv pris – og full forvirring
Hæ?
Jeg så ned på skoene. Var de laget av kjøtt? Melk? En form for biologisk materiale som snart ville mugne i gangen?
– Ja, materialene i sålen mister spensten når lufta i sålene blir mer komprimert, forklarte hun tålmodig.
– Så joggesko har en best før-dato?
– Jepp. Derfor koster fjorårets modeller mye mindre enn årets.
Der satt jeg altså. Et voksent menneske. Og oppdaget at også joggesko nå har blitt ferskvare.
Da var alt enklere før
Da jeg var liten, brydde vi oss svært lite om lufta i sålene på joggeskoene våre. Det eneste som gjorde at jeg fikk nye joggesko, var at føttene mine vokste ut av dem.
Det var heller ikke snakk om utdatert luft da jeg var ungdom og ung voksen og kjøpte mine egne sko. Den gangen kjøpte man sko, brukte dem og kastet dem når de faktisk var utslitt. Ikke når noen mente at spensten i sålen hadde passert sin optimale levetid.
For å være helt ærlig tenkte jeg heller ikke mye over dette da ungene mine var små.
Stakkars barn.
Tenk om jeg lot dem gå rundt i sko med såler som hadde gått ut på dato. Kanskje de i dag bærer på skjulte belastningsskader fordi mor ikke skjønte at joggesko tydeligvis har holdbarhetsvindu, omtrent som yoghurt og pålegg.
Har joggesko fått best før-dato?
Jeg så ned på de fine skoene jeg allerede hadde rukket å forelske meg i.
– Men hvor lenge holder de, da? spurte jeg. – Står det datostempling på dem?
Hun lo.
– Haha, mamma da! Du merker det når de begynner å bli hardere, liksom. Da har sålene gått ut på dato.
Selvsagt.
For det er jo akkurat det vi trenger i voksenlivet: Enda en ting som i stillhet forringes mens vi prøver å holde oversikt.
Ikke bare går kroppen ut på dato. Nå gjør joggeskoene det også.
