Det er noe svært tiltalende ved fred og fordragelighet. Alle er enige, ingen hever stemmen, og ingen går demonstrativt ut av rommet mens de mumler ting som absolutt var ment å bli hørt.

Men noen ganger oppstår freden fordi én person har bestemt seg for å svelge alt.

Denne uka står Solen i Vekten, og mot slutten av uka kommer nymånen i det samme tegnet. Vekten handler om balanse, samarbeid og forholdet mellom oss og andre. Samtidig sørger Venus, Mars og Merkur for at akkurat dette området kan knirke litt.

Og kanskje er det like greit.

For balanse betyr ikke at du skal bøye deg så langt bakover at du til slutt ligger på gulvet.

Du sier ja fordi det er enklest. Tar den ekstra oppgaven. Endrer dine egne planer fordi noen andre helst vil slippe å endre sine. Hver enkelt ting er kanskje liten. Problemet oppstår når du oppdager at du alltid er den som flytter deg.

Denne uka kan gamle mønstre bli tydeligere. Og en god relasjon tåler faktisk et nei. Den tåler at to mennesker vil forskjellige ting. Den tåler til og med en liten krangel.

Nymånen mot slutten av uka gir mulighet for en liten nullstilling. Det trenger ikke være mer dramatisk enn å bestemme seg for én ting:

Jeg skal ikke automatisk si ja når jeg egentlig mener nei.

Det er ikke egoistisk. Det er balanse.

Tante Astra sier:
Fred er deilig. Men hvis du alltid må kapitulere for å oppnå den, er det strengt tatt ikke fred.