Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen april 2010.
Etter måneder med stengt butikk er Madam Blå tilbake – med mer plass, flere skatter og samme lidenskap for det gamle. Her er det like mye stemning som varer.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Blant alle antikviteter og snurrepiperier står en utstillingsdukke med en nydelig brudekjole, cirka hundre år gammel. Den er todelt med skjørt og jakke, og problemet er at livet er så smalt at kundekretsen er meget begrenset.
– Det er nærmest i dronning Maud-størrelse, sier Tove Berger, alias Madam Blå.
– Om noen virkelig får på seg denne, skal jeg nok være villig til å diskutere prisen!
17 år
Butikken hennes lå før i Engene, i det kvartalet som er revet.
– Det var trist, jeg likte meg veldig godt der, sier hun.
– Hadde tenkt at der skulle jeg bli, men så ble det ikke sånn.
Frem til hun var rundt 40, drev hun med regnskap. Det er 17 år siden. Men interessen for gamle ting har alltid vært der.
– Jeg tenkte at det er nå eller aldri, sier Tove.
– Så jeg satset 100.000 kroner av sparepengene mine, og tenkte jeg skulle drive butikken så lenge pengene rakk. Men det ble en livsstil, og her er jeg fortsatt!
Butikken måtte stenges i tre måneder fordi det var vannskader i de nye lokalene, men endelig fikk hun åpnet sist uke.
Sliten og lykkelig
– Jeg er sliten nå, for det har vært mye arbeid før åpningen, sier hun.
– Men jeg blir så glad over alle de gode tilbakemeldingene, og at gamle og nye kunder kommer innom.
– Spesielt glad blir jeg når unge mennesker kommer og ser etter ting til sine nye hjem, kanskje et glass til å komplettere en samling de har arvet etter en tante eller noe sånt.
Det er mye glass i butikken til madam Blå, og da særlig gamle norske glass fra tidligere og eksisterende produsenter.
Smykker og hatter
Snurrepiperier er lekkert dandert i arrangementer som blikkfang. Noen møbler har hun også, men det er helst mindre ting som selges.
– Jeg synes jo det er veldig morsomt å kjøpe og selge smykker, sier hun, og ønsker seg større utvalg av det.
– Hatter er artig også.
Det finnes ting hun ikke liker, som hun synes er direkte gyselig.
– Det må være keramikk fra 70-tallet, smiler hun, – men noe av det er jo så grusomt stygt at det blir morsomt!
Landhandleri
I et hjørne av butikken lager hun i stand et gammeldags landhandleri med ting voksne godt vil huske fra barndommen. Det blir nesten som en reise i minnenes dal når man kjenner igjen serviset til bestemor eller sjokoladepuddingpakken fra barndommens søndagsdessert.
– Du er så flink til å skape et miljø rundt tingene i butikken, sier kunde Berna Skreen fra Lier.
– Jeg synes det er helt fantastisk å gå her og kikke.
Berna Skreen er medlem av foreningen ”Den glade samler”, og frekventerer ofte brukthandlere.
– Jeg har savnet denne butikken mens den har vært stengt, sier hun, og klarer ikke helt rive seg løs fra alle snurrepiperiene.
