I flere hundre år har Bragernes torg vært det naturlige midtpunktet for handel, møteplasser og byliv på nordsiden av Drammenselva. I dag er torget kjent som ikke bare Norges største, men også Nord-Europas.
Et lite torg med store ambisjoner
Frem til langt inn på 1800-tallet var Bragernes torg en relativt beskjeden plass. Bredden varierte mellom 17 og 23 meter, og torget strakte seg omtrent til dagens Torggata. Bak torget lå åpne løkker helt frem til Bragernesåsen. Likevel var området allerede da et viktig handelssted, med omsetning av frukt, grønt og landbruksvarer. Det var en tradisjon som kan spores tilbake til 1745.
Da Strømsø og Bragernes ble slått sammen til én by i 1811, fikk torget økt betydning. I 1812 ble bybrua lagt omtrent der den kommer ned i dag, og dette knyttet torget tettere sammen med resten av byen.
Utvidelser og staselige bygg
I årene 1853–1854 kom den første store utvidelsen av torget. Bredden ble økt til over 60 meter, og området fikk en tydeligere bymessig karakter. Rundt torget vokste det frem staselige bygninger som Albumgården, Capjon-gården og den tidlige Børsbygningen, også kjent som Børs- og Comediehuset.
Torget ble samtidig et stadig viktigere handelstorv – ikke bare for kjøp og salg, men også som kontrollstasjon for slakt og som marked for husflidsartikler. Sommer som vinter var plassen en sentral møte- og stevneplass for byens befolkning.
Bybrannen som formet byen
Den avgjørende hendelsen i torgets historie kom i 1866. Den store bybrannen på Bragernes la det meste av bebyggelsen rundt torget i ruiner. Tragedien åpnet samtidig for omfattende regulering. Etter brannen ble torget anlagt med brede gater og store flater for å hindre nye branner, med en tydelig akse fra Bragernes kirke og ned Kirkegata.
Det er denne reguleringen som i hovedsak forklarer hvorfor Bragernes torg i dag er Norges største.
Et nytt torg reiser seg
I årene etter brannen ble mange av de bygningene vi fortsatt kjenner i dag reist. Blant dem var Drammens Sparebank, Børsbygningen (oppført i 1871) og Drammen rådhus. Disse bygningene kom til å prege torget i nærmere hundre år, med relativt små endringer.
Torget utviklet seg videre som byens viktigste handelssentrum, samtidig som det fungerte som sosial møteplass og arena for markeder, feiringer og offentlige arrangementer.
Fontenen som samler torget
I mange år var torgets midtpunkt en støpejernsfontene, Løvefontenen, skjenket byen av det engelske firmaet som leverte utstyr til det nye vannverket. I 1952 ble den erstattet av Sankt Hallvards brønn, skapt av billedhugger Ørnulf Bast.
Fontenen, som symboliserer Sankt Hallvards redningsdåd på Drammensfjorden, ble gitt i gave av Drammens Sparebank. Avdukingen 14. september 1952 samlet ifølge Drammens Tidende rundt 30.000 mennesker, og Herman Wildenvey leste diktet «Hallvard av Husaby», skrevet spesielt for anledningen.
Moderne byliv på historisk grunn
I nyere tid har Bragernes torg fortsatt å være byens viktigste møteplass. Nye bygg har kommet til, eldre har fått nye funksjoner, og torget har blitt arena for konserter, festivaler og politiske markeringer. Om vinteren forvandles deler av torget til kunstisbane, mens sommerhalvåret preges av Torgseilet. Det karakteristiske scenetaket som siden 2005 har vært et fast, om enn tidligere omstridt, innslag.
Et levende historisk rom
Fra et smalt handelsområde til en monumental byplass har Bragernes torg vokst i takt med byen rundt seg. Branner, utvidelser, handel og menneskemøter har formet stedet og gjør det fortsatt. Midt i dagens travle byliv ligger lag på lag av lokalhistorie, synlig i både byrommet og minnene som knytter generasjoner av drammenserne til torget.
Via bybrua knytter Bragernes torg seg direkte til Strømsø torg og binder sammen Drammens to historiske bykjerner. I dag er Bragernes torg fortsatt Drammens viktigste møteplass, akkurat som det har vært i flere hundre år. Forskjellen er at handelen har fått selskap av kultur, konserter og byliv.
