Peder Amundsen Teye (1768-1839) var bondesønn fra Hornebygda mellom Mjøndalen og Vestfossen. Gjennom 34 år skrev han dagbok, og denne kan du få høre mer om på Fossesholm 4. februar.
Tekst: Bente Wemundstad
-Den er skrevet uten særlig forbehold, sier mannen som har den mest inngående kjennskap til dagboken, Oddvar Vasstveit.
Vasstveit var ansatt i Nasjonalbiblioteket frem til han ble pensjonist, og fant denne dagboken spennende. Dermed begynte han å renskrive den med moderne metoder for å gjøre den tilgjengelig for dagens mennesker.
-Jeg har brukt ganske mange år på denne dagboken, og i 2021 ble den utgitt av Nasjonalbiblioteket, sier han.
-Det var ikke bare enkelt å tyde alt, for skriftspråket er dansk, og skriften er gotisk. Dessuten hadde Peder Teye skrevet stykkene sine på kryss og tvers.
Låghalt odelssønn
Peder Teye, som hadde tilegnet seg nok kunnskap til å konfirmeres – det vil si kunne lese tekstene konfirmantene var pålagt å kunne -, ble omgangslærer. Det vil si at han reiste rundt til gårdene i bygda og holdt skole for gårdens barn og nabobarn. Da han startet virksomheten sin, kunne han ikke regne eller skrive noe særlig selv. Men han tilegnet seg kunnskapen, og etter 15 år som omgangslærer, fikk han fast stilling som skolelærer i Vestfossen. Der var han i 19 år. Han ble også klokker i Fiskum kirke.
-Egentlig var Peder Teye odelsgutt, men som tiåring hogg han seg i beinet og ble låghalt resten av livet. Handikapet gjorde at han ikke kunne arbeide på gården, så broren overtok den, forteller Vasstveit.
-Det som fremstår som spesielt hos Peder Teye var hans dyktighet med egne penger. Allerede som 14-15-åring begynte han å låne ut penger. Både moren og faren hans lånte penger av sønnen, og senere ble det lån til andre i bygda også.
Pengene tjente han på inntekten fra foreldre som hadde barna i undervisning, og antakelig fikk han litt av sognepresten også for gjerningen som omgangslærer.
Mye drikking
Peder Teye beskriver et samfunn der fattigdom og hungersnød kunne ramme. Selv om Eiker var et område der folk stort sett hadde det bra, slo avlingen feil enkelte år.
Men spesielt fargerike er beskrivelsene av feiringer og samlingspunkter i bygda, så som barsel, dåp, bryllup og begravelser.
-Det var mye drikking, ja, slå Vasstveit fast.
-Det gikk med store mengder av det sterke slaget, men det står ikke noe om hva slags brennevin de drakk. Muligens brant de mye selv. Og da gikk det for seg. Peder Teye legger heller ikke skjul på sin egen drikking i dagboken, forteller Oddvar Vasstveit.
Sånn sett kan dagens eikerbygdinger finne morsomme anekdoter om sine forfedre i denne boka.
Den opprinnelige dagboka er på 600 sider, og er skrevet i perioden 1786-1820. Det ble slutt på dagbokskrivingen da han giftet seg.
-Vi får for så vidt vite hvem han giftet seg med, men deretter er det slutt, sier Vasstveit.
-Det er også funnet opplysninger om at han fikk tre barn.
Bent Ek om Eiker
I tillegg til foredraget fra Oddvar Fosstveit, får vi også høre Bent Ek fortelle om Eiker på Peder Teyes tid.
