Tekst og foto: Tore Shetelig
Bergstien 55 var Gestapos hovedkvarter i Drammen under krigen. – En av mine venninner ble stiv av skrekk da jeg skulle vise henne noe i kjelleren, forteller Merete Nilsen Nordahl.
Flere motstandsmenn ble torturert på det mest grusomme i kjelleren i funkisvillaen. Nordahl har bodd i Bergstien 55 i snart 28 år uten noen form for ubehag.
– Men da jeg skulle vise min venninne noe i kjelleren, i naborommet til torturkammeret som ble brukt under krigen, ble hun uvel og helt hvit i ansiktet. Riktignok er hun en sensitiv person, men den reaksjonen hadde jeg ikke forutsett. Vi mennesker er så forskjellige, sier Merete Nilsen Nordahl til BY Drammen.
Heller ikke ektemannen, Per Nordahl, har hatt noe ubehag med å bo i huset hvor norske og tyske torturister i narkorus var som villdyr under “avhør” av frihetskjempere fra Buskerud.
Et fantastisk hjem
– For oss har det vært et helt fantastisk hjem. Vi har også tatt i bruk kjelleren til boområde. Der hadde Gestapo tre torturkamre. En av døtrene våre sov godt i et av naborommene gjennom fire, fem år, forteller Merete Nilsen Nordahl.
Familien har hatt mange hunder.
– Dyr er jo vare og får med seg mye. Hundene våre har ikke reagert på noe som helst i huset, legger Per Nordahl til.
Ingrid Nilsen Nordahl (28) skal arve eiendommen, som på folkemunne i Drammen kalles Gestapo-huset.
– Har du noen følelser rundt at det foregikk grusom tortur i kjelleren?
– Det skjedde jo lenge før min tid. Jeg ser slik på det at jeg må akseptere at det hører til krigshistorien og at livet går videre. Det er jo ikke huset det er noe feil med, men de onde menneskene som holdt til der.
Tannlege Petter Ek bygget huset, som ligger rett bak Bragernes kirke. I 1938 sto den flotte funkisvillaen ferdig.
Fem år senere ble villaen beslaglagt av det tyske sikkerhetspolitiet, og Gestapo-sjef Klaus Grossmann flyttet inn.
Ondskap, rus og sadisme
Berstien 55 ble snart et fryktet sted hvor det ble begått både tortur og drap. Gestapos hovedkvarter i Drammen var en miks av ondskap, rus og sadisme. Men de tyske SS-folkene var ikke de verste.
De norske torturistene Kristen Gunneng og Erling Jacobsen var så brutale at Klaus Grossmann noen ganger måtte gripe inn og be dem dempe voldsbruken.
Gunneng ble under krigen kalt sjefstorturisten av hjemmefronten. Han pisket de arresterte og slo dem med knokejern for å beskytte sine egne hender. Han isbadet dem også.
I politiavhør etter krigen sa han noe grusomt, men samtidig interessant. Gunneng ble spurt om hvor lenge han slo sine ofre. Torturisten svarte da at han slo til han ble sliten. Da tok han en pause. Gunneng nevnte ikke ofrene med ett ord. Det virket ikke som han ofret dem en tanke. Han snakket bare om seg selv og hadde ingen empati med dem han slo og mishandlet.
Torturert i ni dager
For eksempel torturerte han Kristoffer Beheim i sju endeløse timer hver dag over ni dager. Beheim ble merket for livet. Gunneng sparket Bjarne Johan Jakobsen så hardt i skrittet at testiklene ble ødelagt. Arnt Aagren ble mishandlet han så grovt at han var nær ved å dø.
Årsaken til at de norske torturistene fikk opptre så hemningsløst, var at Klaus Grossmann mistet stadig mer kontroll. Avvikere som Jacobsen og Gunneng fikk dominere som de gjorde med endeløs råskap fordi Grossmann ble stadig med frynsete i nervene ettersom krigslykken snudde.
Han begynte å ruse seg. Først på alkohol, og senere med narkotika. Grossmann tok amfetamin, eller pervitin, som de kalte stoffet. Det var i utgangspunktet designet for å holde jagerflygerne våkne på tokt etter tokt.
I dag ville man kalt det metamfetamin. Etter dagevis med misbruk, måtte de roe seg ned for å få sove. Da var det lett å ty til morfin, og nettopp det gjorde Grossmann.
Til slutt ble han avsatt som Gestapo-sjef. Grossmann ble holdt ansvarlig for en megatabbe som ble utført fysisk av parhestene Gunneng og Jacobsen.
Skjøt feil mann
I garasjen på eiendommen til Bergstien 55 skjøt de feil mann. I aksjonen “blomsterplukking” høsten 1944, en terroraksjon rettet mot norske, sivile borgere, mistet legen Georg Henrik Resch fra Drammen livet. Men egentlig var det faren hans, 69 år gamle overrettssakfører Georg Resch, som Gestapo hadde besluttet at skulle henrettes for hjemmefrontarbeid.
Forvekslingen ble oppdaget først dagen etter at Georg Henrik Resch ble henrettet i garasjen i Bergstien 55.
Reaksjonen blant Gestapo-toppene i Oslo var spontan. Grossmann ble degradert, og Heinz Otto Klötzer ble ny Gestapo-sjef. Han hadde vært mange steder i Norge, hele tiden med god kontroll. I Drammen kom han til et anarki. Der ble Klötzer – til sin egen fortvilelse – raskt omdannet til et monster.
På kjellerveggen hadde en av fangene skrevet: “Kjære Gud, hjelp alle her.”
Skjøt seg 8. mai
Grossmann ble aldri stilt for noen domstol. Han skjøt seg selv til døde på Borre kirkegård i Vestfold 8. mai 1945.
Kristen Gunneng og Erling Jacobsen ble dømt til fengselsstraff, men slapp fri allerede i 1951 eller 1952. Jacobsen livnærte seg etter løslatelsen som snekker og skikket seg bra, mens Gunneng var løsarbeider og beholdt sin nazistiske holdning – også i fredstid.
Garasjen der Georg Henrik Resch ble skutt, er revet og erstattet av en ny dobbeltgarasje.
