I 1772 fant Ole Witloch malm oppe i en ås på Modum i Buskerud. Etter nærmere gransking viste malmen seg å inneholde kobolt, råstoff til blåfarge, og ved kongelig resolusjon 1. april 1776 ble ”Det Kongelige Modumske Blaafarveværk” opprettet.
Tekst og foto: Tom Helgesen
I 1783 sto Værket ferdig med gruvedrift i Skuterudåsen (cirka åtte kilometer fra selve Værket) og produksjonsanlegg ved Haugfossen i Simoa som skaffet fossekraft til pukkverk og fargemøller.
– Da den tyske baron Wilhelm Christian Benecke von Gröditzberg kjøpte bedriften i 1822, gikk Blaafarveværket inn i en ny æra, forteller Tone Sinding Steinsvik, kunstnerisk og administrerende direktør ved Blaafarveværket.
– Hele 80 prosent av verdensproduksjonen av blått pigment kom fra Modum, og til sammen nærmere 1500 ansatte jobbet her på det meste. Virksomheten var med dette Norges største arbeidsplass, og i 1839 bodde det hele 1900 mennesker bare oppe ved gruvene, sier hun. I dag bor det for øvrig ingen der!
Enorme gruver
Gruvene i Skuterudåsen er enorme. Dagbruddene er tre kilometer lange og opptil 70 meter dype. Clarastollen er ca. 1000 meter lang, og inne i fjellet finnes haller og strosser hvor malm ble drevet ut. Mye av dette ble opparbeidet ved hjelp av fyrsetting, og flere av gruvene er rene kulturperler med sin vakre ”arkitektur”. Blåfargen som ble eksportert fra Modum, besto av tre forskjellige råstoffer: Pottaske (aske fra bjørkeved), kvarts og kobolt foredlet gjennom en komplisert knuse-, flotasjons- og smelteprosess.
Alle vet at intet tre vokser inn i himmelen, og etter hvert ble kunstig blåfarge en farlig konkurrent ute i verdensmarkedet. Malminnholdet fra gruvene sank også betydelig, og i 1848 ble storbedriften avviklet. Ny drift i langt mindre målestokk ble forsøkt flere ganger, men i 1898 stilnet det for godt oppe i Skuterudåsen. Som en kuriositet må det nevnes at selv i våre dager er det kobolt som gjelder når glass og porselen skal fargelegges. Årsaken er kobolts evne til å tåle temperaturer helt opp til ca. 1200 grader.
Turistattraksjon av høy klasse
I dag er Blaafarveværket blitt en av Norges største turistattraksjoner med sin kombinasjon av spennende industrihistorie og interessante kunstutstillinger i et vakkert miljø. En stor del av æren for dette må tilskrives ekteparet Kjell Rasmus Steinsvik og Tone Sinding Steinsviks utrettelige innsats gjennom mange år. De jobbet målbevisst og energisk for å få bygd opp turistmagneten på Modum slik folk flest kjenner den i dag. Det hele startet med opprettelsen av Stiftelsen Modums Blaafarveværk-Bygdemuseet Modum i 1971.
Industriminnene fra Blaafarveværkets produksjonstid består av en rekke bygninger spredt over flere områder. Nede på selve verksområdet ved Simoa ligger blant annet glasshytta, smia, bødkerverkstedet, og mølla med sine karakteristiske hus i utmurt bindingsverk. Åtte av bygningene her nede er for øvrig også fredet. Nevnes må også arsenikktårnet i teglstein like ved de andre bygningene nede ved elva. Røyken fra produksjonen av blåfargen ble ledet gjennom arsenikktårnet først, og deretter opp en flere hundre meter lang røykkanal som ledet bort den hvite, giftige røyken. Her avsatte arsenikken seg som sot som kunne feies ut og selges. Arsenikk var nemlig et verdifullt biprodukt.
– Noen måtte rense tårnet, og det var selvsagt en farlig jobb. De som utførte dette arbeidet fikk både noe høyere lønn og ekstra smør, fett og brennevin for å motvirke forgiftningen. Om det hjalp, er jeg ikke sikker på. Nå reiser vi en ny bygning ved siden av arsenikktårnet. Den får navnet arsenikkhuset, og bygningen har vi blant annet tenkt å bruke til arrangementer vi skal ha ved juletider, forteller Sinding Steinsvik. For tradisjonen tro vil turistmagneten holde åpent i jula 2025 også.
Utstillinger
Hovedutstillingen i år er den største utstillingen noensinne av solskinnsmaleren Hans Dahl (1849-1937) fra Hardanger.
– Hans Dahl ønsket å glede mennesker med bildene sine. De er fulle av lys, smil, morsomme detaljer og storslagen norsk natur. Dahls kunst har for et internasjonalt publikum bidratt til å forme bildet av de høyreiste norske fjell og blinkende fjorder, som danner rammen omkring vennlige menneskers daglige gjøremål, forteller den kunstneriske direktøren.
Ida Lorentzen-museet finner du på Nyfossum, og oppe ved gruveområdet i Skuterudåsen er den permanente utstillingen med Theodor Severin Kittelsen (1857-1914). Så her er det litt av hvert å se på for publikum som legger turen til Modum.
Bygninger fra 1600- og 1700-tallet
Oppe ved Haugfossen, ovenfor selve Værket, står flere gamle tømmerbygninger.
– Alle er fra 1600- eller 1700-tallet, men noen av byggene har stått andre steder i Modum tidligere. På motsatt side av riksveien, tre hundre meter sør for Haugfossen, ligger forvalterboligen, en arbeiderbolig og Modums eldste faste skole på Nymoen. Høyere opp i åsen og hierarkiet, bokstavelig talt, står hovedbygningen på Nyfossum og viser klasseforskjellen i datidens industrisamfunn. Den staselige empirebygningen ble oppført i 1825 for Blaafarveværkets tekniske direktør, forklarer Sinding Steinsvik.
Gruvevandring
Ved Skuterudgruvene (cirka åtte kilometer fra Værket) har Stiftelsen rekonstruert flere bygg på originale grunnmurer, og i tillegg restaurert andre tømmerhus med tilknytning til gruvevirksomheten. Noen kilometer nord for gruvene ligger Skuterudflata hvor det er bevart flere arbeiderboliger fra 1700- og 1800-tallet. Oppe ved gruvene kan de besøkende være med på forskjellige aktiviteter, blant annet kulturstier både til de imponerende dagbruddene og til gamle boplasser. Hvis du virkelig vil ha spenning, kan kanskje en gruvesafari friste? Da blir du med på en unik tur gjennom et nettverk av vakre gruveganger og stiger, ned gjennom sjakter i fjellet til de imponerende hallene hvor koboltåren befant seg. Høydeforskjellen er på 80 meter, og turen er 1,5 kilometer lang.
Ny kultursti åpnes 20. september
– Nå har vi laget en ny tursti oppe i Skuterudåsen som vil bli offisielt åpnet lørdag 20. september. Da kan man følge vannveiene som var så viktige for Blaafarveværket i sin tid. Den siste sløyfa går der pukkverkene fra den første driften på 1770-tallet lå. Fra Nordgruvetjern, med den flotte dammuren, ligger murene etter tre pukkverk på rekke og rad nedover åsen og viser vannveien. Her har vi rekonstruert vannrenne og et av pukkverkshusene for å vise dimensjonene anlegget hadde, sier nestoren hos Blaafarveværket.
Åpent fram til 5. oktober
Fra 18. august til 5. oktober holder Blaafarveværket fremdeles åpent hver dag bortsett fra mandager, og i ukedagene noe kortere åpningstider i Koboltgruvene og Kittelsenmuseet. Å holde åpent helt til 5. oktober er for øvrig ny rekord.
Det skjer også stadig noe i ukene framover, og her kan nevnes konserter med Bærum Kammerkor, Oskar Abel Valand Halvorsen, Kobolt kvintett, ”Kvinnelige spor i musikkhistorien” og Åmot Horn.
Blaafarveværket på Modum er en av Norges største turistattraksjoner med flere hundre tusen innom hvert år. Årsakene er sikkert flere, men miksen av kultur, kunst og historie er selvsagt viktig.
– Frihet og åpenhet står vi for. Her kan du parkere bilen gratis uten at noen ivrige parkeringsvakter gir deg bot. Mange av våre konserter og bygninger koster det ingen ting å besøke. Du trenger ikke billetter dersom du kun vil besøke butikker, spisesteder eller Barnas Bondegård. Det eneste som krever billett, er guidede gruveturer og inngang til kunstutstillingen på Blaafarveværket. Jeg tror dette også er med på å dra flere besøkende til oss, sier en engasjert Tone Sinding Steinsvik.
Fakta
Blaafarveværket i Modum kommune i Buskerud startet å produsere kobolt, råstoff til blåfarge i 1776. I dag en stor turistattraksjon med kombinasjon av industrihistorie og kunstutstillinger.
Attraksjoner:
Blaafarveværkets gamle bygninger og tekniske kulturminner
Haugfossen
Kunstutstillinger
Boligene og skolen på Nymoen
Direktørboligen på Nyfossum
Koboltgruvene i Skuterudåsen
Boligene og skolen på Skuterudflata
Adkomst:
Ta av fra Åmot mot Prestfoss i Sigdal. Selve verket ligger på høyre side av veien etter noen få kilometer. Skiltet og stor parkeringsplass.
Overnatting:
Koboltkoia, turisthytta ved Koboltgruvene, se https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/dnt-drammen-og-omegn/lokale-hytter eller Tyrifjord Hotell i Vikersund, se www.tyrifjord.no
Les mer:
