Et av Norges mest kjente industrimiljøer fikk nylig sin plass i norsk frimerkehistorie. Da Blaafarveværket fylte 250 år 9. mai, markerte Posten jubileet med en egen frimerkeutgivelse.
Frimerket ble lansert 9. mai 2026, og løftet frem et sted som en gang dominerte verdensmarkedet for koboltblått pigment – og som i dag er en av Norges største turistattraksjoner.
– Blaafarveværket representerer en viktig del av norsk industri- og kulturhistorie. Med dette frimerket ønsket vi å synliggjøre et sted som både har hatt stor internasjonal betydning og som i dag er et levende kulturminne, uttalte frimerkedirektør Roar Toresen i forbindelse med utgivelsen.
Startet med et funn i Modum
Historien begynte i 1772, da Ole Witloch fant koboltmalm i Skuterudåsen på Modum. Fire år senere ble «Det Kongelige Modumske Blaafarveværk» opprettet ved kongelig resolusjon fra Christian VII.
Kobolt var på den tiden svært verdifullt fordi det ble brukt til å lage det ettertraktede koboltblå pigmentet som ga farge til porselen, glass og papir.
Produksjonen startet for alvor i 1783, med gruvedrift i Skuterudåsen og produksjonsanlegg ved Haugfossen.
Verdens største produsent av blåfarge
Da den tyske baronen Wilhelm Christian Benecke von Gröditzberg overtok virksomheten i 1822, gikk Blaafarveværket inn i sin storhetstid.
– Hele 80 prosent av verdensproduksjonen av blått pigment kom fra Modum, og på det meste jobbet nærmere 1500 ansatte her. Det gjorde Blaafarveværket til Norges største arbeidsplass, fortalte Tone Sinding Steinsvik, kunstnerisk og administrerende direktør ved Blaafarveværket.
På 1830- og 1840-tallet var Blaafarveværket verdens største produsent av koboltblått pigment, med eksport helt til Kina og Japan.
Industrisamfunnet utviklet seg nærmest til et lite minisamfunn med egne skoler, sykekasse, pensjonsordninger og arbeiderboliger – svært moderne ordninger for sin tid.
Gruvene som skjuler en underjordisk verden
Gruvene i Skuterudåsen er fortsatt blant de mest spektakulære industriminnene i Norge.
Dagbruddene strekker seg flere kilometer, og inne i fjellet skjuler det seg enorme haller, gruveganger og sjakter.
I dag kan besøkende bli med på guidede gruveturer gjennom de gamle koboltgruvene.
– Hvis du virkelig vil ha spenning, kan du bli med på gruvesafari. Da går man gjennom et nettverk av gruveganger og stiger dypt inne i fjellet, fortalte Sinding Steinsvik.
Fra konkurs til turistmagnet
Eventyret fikk imidlertid en dramatisk slutt.
På midten av 1800-tallet kom billigere syntetiske blåfarger på markedet, samtidig som Europa ble rammet av økonomiske kriser. I 1849 gikk Blaafarveværket konkurs.
Senere forsøk på ny gruvedrift lyktes aldri fullt ut, og i 1898 stilnet virksomheten for godt.
På 1960-tallet startet ekteparet Kjell Rasmus Steinsvik og Tone Sinding Steinsvik arbeidet med å bevare området og historien.
I dag er Blaafarveværket et av Norges mest besøkte museer, kjent for kunstutstillinger, historiske bygninger og opplevelser i gruvene.
Ny kultursti i Skuterudåsen
I fjor åpnet en ny kultursti i Skuterudåsen som følger de gamle vannveiene som var avgjørende for driften av Blaafarveværket.
– Her har vi rekonstruert vannrenner og deler av de gamle pukkverkene for å vise dimensjonene anlegget hadde, fortalte Sinding Steinsvik.
Nå sendes historien ut over hele Europa
Det nye frimerket har motiv fra Blaafarveværket og er designet av Enzo Finger.
Det ble utgitt både i hefte og miniatyrark, med et opplag på 545.000 frimerker og 35.000 miniatyrark.
Dermed fikk et av Buskeruds viktigste kulturminner bokstavelig talt reise verden rundt igjen – akkurat slik koboltfargen fra Modum gjorde for nesten 200 år siden.
