Fra omgangsskole i 1827 til moderne barneskole ved elvebredden – Åssiden skole har vært hjertet i bydelen i snart to århundrer. Her har generasjoner av elever opplevd alt fra spanskrørforbud og «å sitte på kassa» til skolebrann, krigstid og musikkorps.
Tekst: Tom Helgesen
BY Drammens utsendte har selv vært elev på Åssiden skole fra 1965 til 1971, og jeg var tilbake som lærer der i perioden 1990-1994. Jeg husker ikke all verden fra barneskolen, men klasseforstander var i hvert fall vennlige og blide Eva Øierud.
Søplefylling og slepebåter
Hvis vi kjeda oss den gangen, og lot blikket flakke litt ut mot Drammenselva, kunne vi se mye spennende. Der Åssiden Elvepark ligger i dag, lå det ei stor søplefylling. Utrolig at den kunne bli forvandlet til en vakker elvepark! På elva gikk det slepebåter opp og ned, for det var fremdeles liv i en del papirfabrikker oppover mot daværende Nedre Eiker. På vinteren gikk det isbryter der, for det var kaldt på vintrene den gangen. Råk måtte holdes åpen, for trafikken til treforedlingsindustrien stoppet ikke om vinteren.
Å sitte på kassa
I juli 1936 ble det forbudt med spanskrør og annen prylestraff i norsk skole. Det fantes imidlertid straffemetoder i min tid som elev på Åssiden skole, som ikke er ”innafor” i dag. Å sitte på kassa var en straff som ble gjennomført der i hvert fall på 1960- og deler av 1970-tallet. Kassa sto i vestibylen rett innenfor inngangsdøra til paviljongene. Der måtte bråkmakerne sitte når elevene kom inn fra friminuttet. På kassa var du til læreren, som skulle ha deg i neste time, kom og henta deg. Selvsagt en straffemetode som ikke blir praktisert eller er lov i dag, men det hadde nok sin virkning. Ikke mange syntes det var noe særlig stas å bli glodd på av 150-200 elever som skulle inn til neste time.
Hans Kiøsteruds legat
Det stikk motsatte av elever som havna på kassa, var de som mottok Hans Kiøsteruds legat. I det siste året før du gikk ut av 6. klasse fikk en gutt og ei jente fra hver klasse et diplom og 25 kroner. Det ble delt ut til de som hadde vist ”flid og lærelyst, orden og godt forhold på skolen”. Dette hadde foregått på Drammensskolen på Bragernessiden i over 100 år, men også dette tok slutt. Mange mente nok at legatutdelingen var en urettferdig ordning, og det skapte helt sikkert misunnelse hos mange. Klasseforstanderen sto for utvelgelsen, og det var sikkert heller ingen enkel oppgave.
Fra overlærer til rektor
Å komme tilbake til sin barndoms skole etter rundt 20 år, var også en spesiell opplevelse. Jeg husker det ble flagga på halv stang på Åssiden skole i 1967 da overlærer Ole Johansen døde. Hans etterfølger, Aasmund Fjeld, var fremdeles rektor da jeg møtte opp til min første dag som lærer på Åssiden skole. Ja, han het overlærer da jeg forlot Åssiden skole i 1971, men en eller annen gang ble dette endret til rektor.
Mange av lærerne var også de samme, og her kan nevnes Berit Bing Larsen, Bjørg Larsen og Olav Roska. Sistnevnte hadde ansvaret for skolehagen som lå rett ved siden av krysset Rosenkrantzgata og Vårveien. Bygningsmassen var også stort sett den samme, og i gymsalen regjerte Elling Frøvold som han også gjorde på 1960-tallet. En hyggelig og sprek gymlærer og en hyggelig kollega! Ja, både Frøvold og Fjeld hadde for øvrig sine ektefeller på arbeidsplassen. Nå kan ikke en lærer jobbe på samme skole i Drammen kommune hvis ektefellen er rektor på samme skole. Så det er mye som endrer seg med tiden.
Fra 1827 fikk Åssiden fast skole
For å komme tilbake til historien om Åssiden skole. I mange år var det såkalt omgangsskole som gjaldt for barna på Åssiden, men fra 1827 fikk Åssiden fast skole i nyreist skolehus (nå Buskerudveien 36). Nybygget var ”25 Alen langt og 14 1/8 Alen bredt”. Takst pr. 31. januar 1828 lød på ”900 spd. + 50 spd. for sidebygningen”. Lærere ved skolen varierte en del i begynnelsen, men fra 1. mai 1847 fikk Åssiden skole stabil bemanning. Da tiltrådte nemlig Johannes Bjørhuus som lærer. Han gjorde tjeneste ved skolen til han gikk av med alderspensjon i 1898. Hele 51 år ved samme skole er det ikke mange som slår!
Sønnen, Knut Bjørhuus, startet sin lærerkarriere ved bruksskolen på Åssiden. I 1900 byttet han arbeidsplass, og ble ansatt ved Åssiden skole. Det skjedde da bruksskolen og sognets skole, den såkalte ”bygdeskolen”, ble slått sammen. Knut Bjørhuus var ved Åssiden skole til 1935, da han gikk av etter å ha nådd aldersgrensen. Til sammen virket far og sønn som lærere på Åssiden fra 1847 til 1935, så ”Bjørhuusene” har helt klart satt sitt preg på bydelen Åssiden. Så da var det vel fortjent at Knut Bjørhuus fikk sin egen vei oppkalt etter seg i bydelen.
Nye skolebygg
Knut Bjørhuus var heldig med ”timingen”, for han fikk med være med på to nye skolebygg. Første gang i 1901 da det nye skolehuset ble innviet rett ved siden av det forrige i Buskerudveien. Nyåpningen ble gitt god dekning i datidens media, og følgende er sakset fra Drammens Tidende i januar 1901: ”Aasidens nye Folkeskole innviedes igaar Middag af Skolestyrets Formann Pastor Bøckmann. Samtlige Børn samt endel af Forældrene var nærværende”. Pastoren holdt tale og ”dvælede særlig ved Folkeskolens Maal: at opdrage de Unge til gode og lykkelige Mennesker, der med Ære kan fylde sin Plads i det borgerlige Samfund og naa sin hziere og evige Bestemmelse”.
Folketallet på Åssiden økte stadig, og i 1927 sto en ny, stor skolebygning ferdig. Den hadde to etasjer og seks klasserom, og Knut Bjørhuus fikk være med på nok en skole-innvielse. Hvis du synes den gamle Sylling skole har mange likheter med Åssiden skole, har du helt rett! Begge lå i Lier kommune, og begge bygd på 1920-tallet med samme arkitekt. Ivar Næss (1878-1936) var en allsidig arkitekt, og han tegnet både herskapelige villaer, jernbanestasjoner, kirker, kommunehus, landbruksskoler og altså skoler.
Nybygg og brann
I 1927 gikk elevene på skolen annenhver dag, men fritiden ble nok ikke brukt til å kjede seg. Det var mange oppdrag som måtte utføres på hjemmebane og på gårdene i bydelen. I 1940 ble Norge okkupert av tyskerne, og i 1943 tok de Åssiden skole i bruk. Dermed måtte elevene og lærerne finne seg nye undervisningsrom, og bedehuset Zoar og Landfalløya kapell ble tatt i bruk. Tyskerne plasserte også russiske krigsfanger oppe på loftet på skolen. Ovnsrørene ble satt i luftelukene, og dette var årsaken til at skolen brant 30. januar i 1944. Etter brannen sto alt åpent fra taket og ned. Ikke så veldig lurt, og fram til freden i mai 1945 var alt treverk gått i forråtnelse. Lier kommune fikk store utgifter med nytt skolebygg som sto ferdig gjenreist i 1946. Da hadde det i tillegg blitt utvidet fra to til tre etasjer.
Folketallet økte stadig
Åssidens folketall bare økte, og i 1951 gikk bydelen også over fra Lier kommune til Drammen kommune. Da fikk Drammen overta utgiftene med paviljongen i 1953 og sidefløyene på hovedskolen i 1957. Eget bygg til gymnastikksal kom også til i 1961, og elevtallet økte etter store boligutbygginger på steder som blant annet Mørkjordet og Liejordet. Åssiden hadde enorme jordbruksområder med god kvalitet, ja, før 2. verdenskrig så det nesten ut som prærien i USA. Dette ble sterkt endret, og i dag er omtrent alt av dyrka mark bygd ned på Åssiden. Jordvern var ikke i skuddet for 60-70 år siden, og dette ville selvsagt ikke blitt tillatt i dag. En liten kuriositet må også nevnes: I 1960 fikk Åssiden skole eget musikkorps, og det lever i beste velgående i dag under navnet Åssiden Skolemusikk.
To nye barneskoler tok av det verste presset
Elevtallet økte i takt med boligutbyggingen. I 1963 hadde skolen 29 klasser med 788 elever, og kommunen skjønte at noe måtte gjøres med skolestrukturen. Først kom Øren skole i 1967, og i 1974 fulgte Aronsløkka skole etter. Hvis journalisten ikke husker helt feil, så var det både A-, B-, C-, D-, E- og F-klasser på noen trinn på Åssiden skole før de to nye skolene tok av det verste presset.
I dag er elevtallet omtrent halvert i forhold til topp-årene på 1960-tallet. Åssiden skole ligger fremdeles idyllisk til i bydelen Åssiden, og som nabo til Drammenselva brukes Elveparken til ulike aktiviteter i løpet av skoleåret. Nærmeste nabo mot vest er for øvrig Åssiden I. F, og skolen benytter ofte idrettslagets anlegg til økt aktivitet og læring for elevene sine.
Overlærere hedret med gatenavn
Åssiden skole er rik på historie. Etter Aasmund Fjeld fulgte Gunhild Hegna Svendsen som rektor, før Lillann Fanuelsen og Jarle Blikken overtok roret. Litt morsomt er det at både Fanuelsen og Blikken har vært elever på samme skole som de selv ble rektorer på seinere. Da er på en måte ringen sluttet. Overlærerne Knut Bjørhuus og Ole Johansen har fått boliggater oppkalt etter seg på Åssiden, men å oppkalle gater etter rektorer har nok også blitt historie.
Kilder: Åssiden skole | Drammen Byleksikon; www.drammenshistorie.no (skrevet av Nils Johan Rønniksen /Grete Gilje)
Ola Laukli: Trekk fra Drammens skolehistorie fram til ca. 1930.
Muntlige kilder: Jarle Blikken og Lillann Fanuelsen.
