Årets akevitt testet: Drammensdrammen best i test

Tekst og foto: Per Zaring

Hva er akevittens historie i Norge, og hvordan står de nye seg mot de tradisjonelle? Sju modne menn fra Hurum samlet seg og «tok en for laget» for å teste et knippe akevitter med til dels lokale tilknytninger.

Akevitt, eller aquavit, er Norges nasjonalbrennevin, og har en sterk forankring til måltidene rundt juletider selv om flere og flere nå nyter drikken hele året. Det er et krydderbrennevin der karve tradisjonelt har vært hovedkrydder, og karve sies å ha en gunstig innvirkning på fordøyelsen spesielt ved inntak av fet mat.

Navnet kommer fra det latinske aqua vitae, «livets vann».

De testede akevittene. Bak f. v. Gammel Opland Juleaquavit, Drammens Aquavit, Lauritz Aquavit Aass Bryggeri, Gilde Juleaquavit 2024 og Morsa Aquavit, og foran fra ve Holmsbuakevitten, Tunsberghuus Jubileums Aquavit og Vollen Akevitt Maud.

Gammel tradisjon

Begrepet «aqua vita» i forbindelse med brennevin er dokumentert i Norge så tidlig som i 1531. Det var et krydderbrennevin basert på kornsprit, og var antagelig et stykke unna den akevitten vi har i dag.

På 1700-tallet kom poteten til Norge, og bøndene ble oppfordret til å dyrke poteter og også bruke dem til å produsere brennevin til fordel for importerte drikkevarer.

Begrepet linjeakevitt oppsto i 1805 da et fat potetsprit ble sendt med båt til Indonesia, men returnerte usolgt tilbake til Norge. Ved hjemkomst merket man at spriten hadde endret karakter til det bedre, og derfor sendes fortsatt eikefat med akevitt tur/retur Australia med båt for å passere Ekvator-linjen to ganger.

Begrepet juleakevitt dukket opp i 1988 da Vinmonopolet første gang introduserte sin Gilde Juleaquavit. Den lages etter solerametoden, dvs. at akevitten hvert år blir satt sammen av 1/3 som er modnet i ett år, 1/3 som er modnet i 2 år og 1/3 er den unike «moderandelen» fra alle årgangene.

«Norsk akevitt»

I andre land, som blant annet Sverige og Danmark, lages akevitt hovedsakelig av kornsprit, men i Norge brukes fortsatt poteter. «Norsk akevitt» ble en beskyttet geografisk betegnelse i 2011. For å kunne bruke denne betegnelsen må akevitten være laget på sprit av minimum 95 prosent norske poteter og være modnet på fat i minst 6 eller 12 måneder, avhengig av fatets størrelse.

Tom Johansen serverte Glenn Furuvald og Ivar Storvik akevitt «på ei fjøl».

I henhold til EUs regelverk heter det nå at karve eller dill skal være hovedkrydderet.

Spriten destilleres sammen med vann og forskjellige kryddere og lagres på eikefat, og både nye og brukte sherryfat benyttes. Annet krydder, som for eksempel anis, stjerneanis, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskall og pors kan også blandes inn for å sette smak.

Fra 8 til 400 på 30 år

Under forbudstiden i 1920-årene forsvant mesteparten av det norske akevittmarkedet. Først på 1980-tallet begynte det å ta seg opp igjen, og de siste 20-25 årene har populariteten nærmest eksplodert.

I 1988 var det 8 norske akevittyper, i dag er det over 400. Flere gamle akevittoppskrifter har blitt hentet fram fra skuffer og skap og blitt satt i produksjon igjen, og mange nyskapninger har dukket opp. Ikke alle bærer betegnelsen «Norsk akevitt». De opererer med til dels fantasifulle navn, og det er akevitter «øremerket» både jul og sommer, til fjells og i skjærgården, og akevitter tilsynelatende designet for å passe spesielle matretter, som ribbe og medister, lutefisk, rakfisk, smalahove, villrein, laks, taco, sodd og mer til. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Panelet og akevittene

Testpanelet besto av Bjørn Luther, pensjonist (68), Arne-H. Henriksen, ambulansearbeider (54), Roger Olsen, krovert/pensjonist (67), Harald Larsen, pensjonist (78), Steinar Hansen, daglig leder (59), Glenn Furuvald, maskinsjef (56) og Ivar Storvik, pensjonist (66). Tom Johansen var testassistent og undertegnede testleder.

Til testen var det valgt ut åtte akevitter; Tunsberghuus Jubileums Aquavit, Morsa Aquavit, Holmsbuakevitten, Drammens Aquavit, Gammel Opland Juleaquavit, Lauritz Aquavit Aass Bryggeri, Vollen Akevitt Maud og Gilde Juleaquavit 2024. Hadde dette vært i 1988 kunne vi testet alle de norske akevittene. I dag er dette selvsagt umulig, og noen vil sikkert savne sin favoritt.

Alle de testede akevittene var norske og lå i prisklassen fra 610 til 900 kroner ut fra literpris. Noen er i basisutvalget, andre er bestillingsvare utenfor «sitt» nærområde.

Det luktes, noteres og smakes. F. v. Bjørn Luther, Arne-H. Henriksen og Roger Olsen.

Gjennomføring

Testen var en blindtest og ingen i panelet visste hvilke akevitter som var kjøpt inn. Rekkefølgen ble avgjort på forhånd av testleder ved loddtrekning. Hvilke akevitter panelet hadde testet fikk de først vite etter at testen var gjennomført i sin helhet og «dom» var avsagt.

Ideelt sett skal akevitt drikkes av små tulipanformede glass, men ettersom vi mener det er viktigere med et nytt glass for hver type akevitt var det kjøpt inn schnapsglass i plast for anledningen. Ved siden av akevittene ble det servert vann og alkoholfritt øl, og det ble jevnlig servert stemningsskapende mat i form av ribbe, medisterkaker og julepølse.

Hver akevitt ble gitt poeng fra 1 til 6 med mulighet for å nyansere med et kvart poeng over eller under. Med et såpass smalt testgrunnlag har vi selvsagt ikke belegg for å utrope noen til vinner eller taper blant alle norske akevitter, og smaken er forskjellig, men vi tror testen vil gi en pekepinn om hvor i landskapet våre testakevitter ligger.

Tunsberghuus Jubileums Aquavit

Denne akevitten har lokal tilhørighet til Tønsberg og er produsert på Det Norske Brenneri i Grimstad. I farge er den testens desidert mørkeste.

Panelet bedømte den som fyldig og rund med en litt bitter ettersmak, og de mente den passer godt til julemat, men ikke til fisk. Det var bred enighet om at det er en god akevitt. Det ble gjettet på både Lauritz og Arvesølvet, og den sanket 4- og 5-ere på poengskalaen.

Morsa Aquavit

Akevitten er oppkalt etter Morsavassdraget som la grunnlaget for industrieventyret ved Mossefossen i Moss. Her ble det første brenneriet anlagt allerede i 1787, og i årene 1826 til 1856 var Moss ansett som landets største spritprodusent. Dagens Morsa Aquavit er laget etter Gerners oppskrift fra 1833. Den ble relansert i 2000 og produseres i dag av Arcus.

Panelet bemerket karvesmaken, og syntes den kanskje var litt vel tydelig. Bjørn og Harald mente det måtte være en av de gamle traverne. Arne undret om dette kunne være årets Gilde Juleaquavit, og det var delte meninger om den passet til julemat eller ikke. Den fikk poeng midt på treet, og med hele fem 3-ere syntes de sju paneldeltakerne å være ganske samstemte.

Noen akevitter lokket smilet fortere fram enn andre.

Holmsbuakevitten

Dette er en nyskapning som så dagens lys i 2020 etter initiativ av private aktører i Holmsbu i Hurum. Den produseres av Atlungstad Håndtverksdestilleri på Stange med Halvor Heuch som destillatør. Ut fra literprisen er den testens dyreste, og den selges kun i halvliters flasker.

Arne beskrev den som litt «dameaktig», mens Harald betegnet den som sommerlig. Det var bred enighet om at den var lett å like, og Ivar mente den passet til «alt og ingenting», i den forstand at den passer både som nubbe og til alt av mat. Roger dristet seg til å tippe at det kunne være Holmsbuakevitten. Poengmessig er det mer sprik fra 2 til 5.

Drammens Aquavit

Drammens Aqvavit er laget etter en original oppskrift fra Tandbergs Destillasjon i Drammen og har historie tilbake til midten av 1800-tallet. Den produseres i dag av Arcus.

– Nå er vi i Drammen! utbasunerte Roger og tippet på Lauritz. Riktig by, men feil akevitt.

– Dette er en god akke, mente Ivar og fikk følge av flere.

Arne mente det var litt «damete og kort smak på´n», men belønnet den likevel med kveldens eneste 6+-poeng. Det var bred enighet om at den passet både til ribbe og sommermat, og den sanket i all hovedsak poeng i øvre del av skalaen.

Gammel Opland Juleaquavit

Gammel Opland er en av de «gamle» akevittene som har eksistert siden 1870-tallet, men først i 2020 introduserte de sin juleakevitt. Den er basert på den samme krydderblandingen som den vanlige akevitten, men er sammensatt av flere andeler som har ligget fra fem til 14 år på fat, og en større andel er modnet på portvinsfat.

Beskrivelsen av hver enkelt akevitt tas alvorlig.

– Dette var en herlig akevitt, smattet Harald fornøyd og delte rundhåndet ut sin eneste 6-er.

– Den var det smak i, sa Bjørn, og Steinar mente den hadde en «fyldig, sterk smak som satt dypt i halsen» og bedømte den til 3+. Panelet var med andre ord ikke helt samstemte og ga den poeng over hele øvre del av skalaen.

Lauritz Aquavit

Akevitten er signert Norges eldste bryggeri, Aass bryggeri i Drammen, og den er oppkalt etter Poul Lauritz Aass som drev bryggeriet på siste halvdel av 1800-tallet. Den produseres av Arcus.

Ivar syntes den var lettdrikkelig, men at den hadde litt for mye sitrus.

– Den er god, men har lite ettersmak. Den gir ikke så mye, men er god som nubbe, mente Arne.

Steinar syntes det var en god akevitt, men at den var litt ubestemmelig. Det var bred enighet om at den passer til fet julemat, og den ble bedømt litt over middels på poengskalaen.

Vollen Akevitt Maud

Roald Amundsens polarskute Maud ble bygget og sjøsatt i Vollen i Asker i 1917. I 1918 dro hun ut på ekspedisjon, men sank i Nordvestpassasjen i Canada og lå under vann i 85 år. Hun ble senere hevet og fraktet tilbake til Norge og Vollen, hvor hun ankom stedet der hun ble sjøsatt, i august 2018. I dag ligger hun, dvs. det som er igjen av henne, til kai på Tofte i påvente av konservering.

I forbindelse med hjemkomsten etter 100 år i utlendighet lanserte Vollen Akevitt en egen akevitt i hennes navn. Den er fatlagret og produseres av Det Norske Brenneri.

Panelets umiddelbare reaksjon var at den var svært lys og at det luktet «kjeller».

– Jeg har vært borti sånn lukt før, og det er råte. Ikke smakte det godt, heller. Den kan ikke drikkes, var Steinars harde dom.

– Ja, det smaker kjeller. Litt sånn som gammel årgangsvin, mente Ivar.

Panelet var samstemte i at det ikke var noen god akevitt, og ga den jevnt over kveldens dårligste poengsummer helt i bunnen av skalaen.

Gilde Juleaquavit 2024

Dette er som tidligere nevnt den originale juleakevitten, og kommer i år i sin 37. årgang. Ettersom den hvert år har en ny batch tilsatt 1/3 fra alle tidligere årganger, vil den aldri være helt lik fra år til år. Mange kjøper denne til jul, og det knytter seg alltid en viss spenning til smaken.

– Denne lukta godt, og den er lettdrikkelig, sa Ivar.

– Det var en godt akke, jeg tipper det må være Gilde Juleaquavit, mente Roger, som med det traff innertieren for andre gang denne kvelden.

Glenn mente den var godt balansert og smakte tradisjonelt. Panelet var samstemte i at det var en god akevitt og ga den jevnt over 4- og 5-ere.

Panelet fikk noen aha-opplevelser når akevittenes identitet ble avslørt etter at dommen var avsagt og resultatet var klart. F. v. Bjørn Luther, Arne-H. Henriksen, Roger Olsen, Harald Larsen, Steinar Hansen, Glenn Furuvald, Ivar Storvik og testassistent Tom Johansen (med vinneren).

Sannhetens time

Høyeste mulige poengscore var 43,75 poeng og laveste 5,25. Kveldens høyest gitte enkeltpoeng var 6,25 og det laveste var 0,75. Panelet var sparsomme med 6-erne, kun fire av disse ble utdelt og tre av dem gikk til kveldens vinner.

På pallen finner vi to akevitter med lokal tilknytning, en laget på en gammel oppskrift, den andre en nyskapning. På plassen mellom dem finner vi en «nygammel» traver.