Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mai 2010.
En kjærlighetserklæring skrevet på en kirkedør for over ti år siden lever fortsatt. Nå kjemper Mona og Terje for et nytt liv – sammen.
Tekst og foto: Bente Wemundstad
Spørsmålet vi stilte var selvsagt om Mona fortsatt elsker Terje. Og det gjør hun! Det beste av alt er at det er gjengjeldt.
Både Mona Kristiansen(37) og Terje Gudbrandsen (49) er rusmisbrukere. Det var miljøarbeider Nils Johan Grimstad fra Senter for rusforebygging som ringte og kunne fortelle historien om disse turtelduene.
Uteliggere
– Jeg sitter nå i bakgården i Hofgaardsgate 18 sammen med Mona og Terje og drikker kaffe, om dere har lyst til å komme og ta et bilde av dem, sa han på telefonen.
Og det ville vi!
Mona og Terje har holdt sammen siden 1995.
– Var vi ikke uteliggere da jeg skrev det der? Spør Mona Terje.
– Nei, det var da vi bodde i den bobilen på parkeringsplassen, sier Terje.
Mona og Terje har vært i rusmiljøet i hele sitt voksne liv. Mona ble avhengig av heroin som 12-åring. Terje har rukket å få barn, og nå er han bestefar også.
– Det inspirerer til å bli rusfri, sier Terje. – Så nå har vi fått plass på Tyrifjord til avvenning og hjelp til å starte på nytt.
Normalt liv
Livet til Mona og Terje har langt fra hatt noe hverdagslig over seg. Men nå er motivasjonen stor, ønsket om et normalt liv er altoverskyggende. De er glade for at de får komme på behandling samtidig, for det er alfa og omega for kjærestepar som ruser seg. For tiden bor de i Hofgaards gate, der kommunen har rusboliger.
– Drømmen er å våkne, gå i dusjen eller koke kaffe uten å måtte ruse seg først, sier Mona.
– Selvfølgeligheter for de fleste, sier Terje. – Det er det vi drømmer om.
Det er en lang kamp de har foran seg. Men målet er klart: De skal gifte seg neste år!
