4.000 år gamle graver på Verket

Tekst og foto: Liv-Hege Reffhaug Sulen

De første steinaldergravene i Norge ble funnet på Verket. Under utgraving av sandtaket på Hurum i 1880, raste gravene ut.

Da det første brevet fra Verket ble sendt 11. desember 1880 til det arkeologiske museet i Kristiania, kom svaret fra professor Oluf Rygh dagen derpå. Han lurte på funnets form, beliggenhet og om stedet kunne forbli urørt til de fikk gjort nærmere undersøkelser.

Da hadde gravene fått stå i fred i om lag 4.000 år.

En tørr og egenartet hellegrav som er datert tilbake til et par tusen år før vår tidsregning, ble godt beskyttet under en stor steinblokk. Denne blokken ble ikke flyttet på, men i stedet ble det gravd under den og satt opp sidevegger i stein og gulv. Professor Einar Østmo forteller at de ikke kjenner til  lignende tilfeller. “Vanlige hellekister” fra slutten av steinalderen ble bygget av steinheller, med tak også av flate heller. Derfor kalles de hellekister.

144 år senere står kjentmann og entusiast Arne Lislerud trolig på en slik helle. Funnet fra 1880, kalt Verket 1, var den første sikre steinaldergraven hvor det ble gjort funn av menneskelige levninger.

Sprengte grava

– Grava fra 1880 ble sprengt av en sjømann, som bodde nede på Bakkeløkka. Han skulle ha stein til trappa si. Salven gikk av, og da kom det fram tre skjeletter. I tillegg all redskapen som steinøkser og flintkniver, forteller Lislerud engasjert.

Restene av steiner og innholdet i gravene fraktet assistent Gustav Mørck i Oldsaksamlingen med båt til museet i Kristiania.

Mørck foretok nøyaktige mål på funntidspunktet. Dermed ble det lettere for Lislerud nesten 150 år senere å vite at det var riktig helle han hadde funnet.

– Det hadde vært artig om noen kunne komme på befaring for å få det bekreftet.

Bare et dusin slike graver i Norge i dag

På kulturhistorisk museum i Oslo sitter arkeolog Gaute Reitan ved avdelingen for Buskerud kulturarv. Han bekrefter langt på vei informasjonen fra Lislerud.

I dag fins bare et dusin igjen av slike graver i Norge. Verket 1 (1880) og Verket 2 (1900) er de første, kan han fortelle.

Krig med steinøkser og flintkniver

Historisk Museum har plassmangel, og skjelett kan ikke stilles ut av etiske årsaker.

– Skjelettene vakte stor oppsikt da de ble funnet. Å finne så gamle levninger er svært sjeldent, forteller professor Einar Østmo, som er spesialist på hellekister ved Kulturhistorisk Museum.

– De tre mennene skal ha hatt en kroppsbygning nær dagens toppidrettsutøvere. Den ene hadde tydelig kampskade. Et hogg i kravebeinet og to i hælen. Skadene ble trolig påført med steinøks. Etter at mannen var felt, ble det lettere å ta livet av ham. Siden de andre mennene døde samtidig, var de trolig også krigere.

Lover og regler rundt fornminner

Hvorfor er ikke funnstedene fredet?

Arkeolog Reitan sier at sandtaket er totalt forandret siden funnet oppsto. Først i 1978 kom en lov om fornminner. I Norge har vi dessuten temmelig dårlige bevaringsforhold for menneskelige levninger.

Ifølge Kulturminneloven kan det tilkjennes finnerlønn ved funn av slike såkalte “lause kulturminne”.

Så skulle noen ha liggende slike gjenstander i garasjen, kan det lønne seg å levere dem inn.

Hva med disse funnene i framtida?

At entusiaster som Arne Lislerud engasjerer seg og ønsker å ta vare på sitt lokale område syns Reitan er fantastisk.

– Frivillige er til uvurderlig hjelp i slike saker, erklærer han.

– Dessverre blir det vanskelig å få gravene satt tilbake til sitt opprinnelig funnsted, men en rekonstruksjon av dem kunne vært satt opp.

Reitan er arkeolog ved Buskerud fylkeskommune, og har beskjeftiget meg litt med steinalderens graver. Men ettersom Hurum nå er en del av Asker, faller funnstedet derfor inn under Akershus fylkeskommunes ansvarsområde når det gjelder skilting, skjøtsel m.m. Han råder derfor de frivillige til å ta kontakt med Akershus fylkeskommune. De kan i alle fall være behjelpelige med å sette opp skilt og bilder på funnstedet. På den måten kan historien videreformidles.

Arne Lislerud ønsker at grava og funnstedene skal bli et sted folk kan besøke. Han tilbyr seg til og med å stille med kran. Hensikten er bare den beste:

– Hvis du kjenner historien rundt deg, vil du ønske å ta vare på den.