16 soldater mistet livet i “borgerkrig” på Haglebu

100 mann fra hjemmestyrkene befant seg i base Elg ved Haglebuvannet, da norske og tyske nazister angrep 26. april 1945.

-Oppdraget til troppssjefen, løytnant Peter F. Holst, var å ta vare på mannskapene og utstyr fra flyslipp fra britiske fly. Det gjorde han – ved å forsvare basen, da fienden rykket fram, sier tidligere lensmann i Modum, Halvor A. Hartz til BY Drammen.

Det har vært ymtet frampå om at Holst kunne ha trukket folkene sine tilbake før angrepet kom, og at hele slaget var unødvendig.

-Peter F. Holst er ikke ansvarlig for at 16 mann mistet livet. Det er aggressoren som har ansvaret for enhver konflikt. Nordmennene i det hardkokte nazimiljøet i Drammen har det hele og fulle ansvaret for trefningen mellom to væpnede avdelinger. Det er en dyp urett mot løytnant Holst å holde ham, og de som sto skulder ved skulder med ham, ansvarlig for at trefningene fant sted og at så mange unge menn mistet livet. Det er ingen grunn til at til mennene som risikerte livet for et fritt Norge, skal fremstå som de skyldige – for en kamp de aldri ba om å få, sier Halvor A. Hartz.

I en ny bok, som heter “Nordmenn mot nordmenn – skyld, ansvar eller heder” tar forfatteren opp hva som egentlig skjedde den dramatiske våren, rett før freden kom 8. mai.

Norske nazister sto bak

Hartz forteller at alle tråder kan trekkes tilbake til det norske nazi-miljøet i Drammen – når det gjelder å forklare hvordan angrepet på hjemmestyrkenes treningsleir på Haglebu kom istand.

-Opptakten var en helnorsk affære – hvor politiløytnant Dagfinn Henriksen i det norske nazipolitiet og Hird-sjef i Buskerud, Andreas Østgaard, var initiativtakere og pådrivere. Begge ble dømt for dette etter krigen.

-Tyskerne ble i første omgang holdt unna. Dette ville den harde kjernen fra SS Norge, Storm Buskerud ordne opp i selv, forteller forfatteren.

Aksjonen begynte med at to norske nazister – gjennom spionasje, fikk greie på hjemmestyrkenes virksomhet i Eggedal, og varslet sine overordnede om aktiviteten i fjellet. Hirdens Alarmenhet i Drammen gjennomførte først en razzia i Eggedal. Siden ble det i opptakten til selve angrepet, fylt på med en hirdtropp fra Ringerike. Norske SS-soldater deltok også – i kamp mot sine landsmenn.

Nærmere borgerkrig kommer man ikke. Nordmennene med erfaring fra Østfronten, var stasjonert på Helseheimen på Vikersund, og tilhørte SS und Politzei-Skijägerbataljon 506.

Fem timers kamp på liv og død

Hovedtyngden av deltakerne på begge sider var nordmenn. 800 meter over havet var det kamp på liv og død i fem timer.

Det ble under razziaen før slaget arrestert mange eggedølinger. De ble fraktet til Bergstien 55, Getapos hovedkvarter i Drammen, rett bak Bragernes kirke. Der ble det satt i gang grov tortur – for å presse fram opplysninger om hjemmestyrkenes aktivitet i fjellet.

-Er du skremt over hva du har funnet om om voldsnivået i torturkammeret i Bergstien?

-Ja, det er blitt bagatellisert. Torturistene gikk på narkotika, og kastet alle hemninger. Aller verst var nordmennene. De hisset hverandre opp, og skapte et skremmende ekkokammer for sine groteske handlinger. Den ene grove handlingen ble “legitimert” av den andre.

Mange fra Drammens-området

Forfatteren forteller at over halvparten av de som mistet livet i Eggedalsfjellene, var hjemmehørende i Drammens-distriktet.

-Av de 16 som falt som følge av fiendens angrep på hjemmestyrkene på Haglebu, var sju fra det som i dag er Drammen kommune. De kom fra gamle Drammen, Nedre Eiker og Skoger. I tillegg mistet to mann til livet – i forpostfektninger på vei opp til fjellet. I kamp med hjemmefrontmenn på rekognosering, ble to Hird-folk skutt og drept – nord for Buin. Den ene var fra Lier og den andre fra Drammen, sier Halvor A. Hartz.

I angrepstroppen til tyskerne, var det nordmenn i SS-uniform. I SS-styrken var det også folk fra Østerrike og Tyskland. Sju av disse falt. De falne fiendene kom fra Kongsberg, Trøndelag, Grimstad, Østerrike og tre fra Tyskland.

Så fordelingen ble sju falne på norsk side og ni falne på tysk side. I alt 16 tapte liv. bare få dager før krigsslutt.

Hartz har skapt et nytt bilde av hendelsene for snart 80 år siden – ved å gå gjennom 150 straffesaker i Riksarkivet. Den drevne etterforskeren har funnet mange nye puslespillbrikker, som han har satt sammen til en helhet. Tre år har Hartz brukt på jobben.

Kynisk hjemme-plyndring

-Hva driver deg?

-Oppdagelsene jeg gjør, driver meg i dette arbeidet. Noe som ikke har kommet fram før, er den kyniske plyndringen som norske nazister sto bak hjemme hos sine landsmenn. Det har jeg funnet ut ved å gå gjennom avlyttingsrapportene som hjemmefronten i Drammen skrev etter å hørt på telefonsamtalene mellom norske nazister og Gestapo. Konene til de norske nazistene kunne ikke vente før de krevde at ektefellene deres skulle stjele fra hjemmene til de arresterte motstandsfolkene i Drammen og omegn. Hjemmene ble plyndret for både verdifulle møbler og andre dyre gjenstander. Lite av dette kom til rette etter krigen.

Hirden var farligere

Halvor A. Hartz forteller at Hirdens aktivitetsnivå på slutten av krigen – etter at de ble bevæpnet – er blitt kraftig bagatellisert i det som hittil er skrevet om krigen.

-Mange har betegnet Hird-folkene som dustete og sidrompede Stomperuder. Men det motsatte er tilfelle for en god del av dem. Noen var riktignok umotiverte, utkommandert som de var.

Hird-folkene hadde mot til å nekte å være med videre opp til Haglebu. Deres framrykking stoppet 1800 meter fra målet. Der snudde de – etter å ha opplevd sjokket å miste to mann i skuddveksling med en rekognoseringspatrulje fra Milorg.

Fremstilt som krigshisser

Halvor A. Hartz går så langt at han kaller omtalene om Haglebu-slaget for historieforfalskning.

-Det som slo meg da jeg gravde meg i materialet, var at det i bøker, magasiner, aviser og i elektroniske media fremsto som sjefen for basen på Haglebu, løytnant Peter F. Holst, var en krigshisser. Han fremstilles som en mulig krigsforbryter og gjøres ansvarlig for at det kom til kamp.

-Videre satt jeg med inntrykk av at den angripende styrken besto av en intetanende gruppe menn, som ikke kunne forestille seg at de skulle komme i kamp med motstandsmenn. Medlemmene av Hirden har fortalt at de på en “fjelltur” havnet i et lumskt bakhold. Dessuten hadde det festnet seg et inntrykk av at det var hjemmestyrkene som angrep.

Germanske SS var sentral

Hartz forteller at han har funnet ut mer om den sentrale rollen som medlemmene av Germanske SS i Drammen spilte før og under kampene. Dette var en hundre prosent norsk nazi-organisasjon.

-Hva Germanske SS gjorde, kom helt i bakgrunnen etter krigen. En av de aktive nazistene som tok initiativet til å spore opp hjemmestyrkene i Eggedalsfjellene, blir i krigslitteraturen kalt for “idrettslederen”. Begrepet skapte en forestilling om at Erling Nilsen var en ufarlig fyr som drev frivillig idrettsarbeid. Sannheten er at han var medlem av Germanske SS Norge, og var innrullert i SS Storm Buskerud. Han var dessuten ansatt i NS-politiet i Drammen, sier Halvor A. Hartz.